Tror ikke jeg kan bidra med så veldig mye vettugt her ut over at jeg aldri har blitt helt kvitt de tannmerkene i kanten av tunga. Hælrefleksene min beskrives også kontinuerlig som "slapp". Men... jeg har det bra og kjenner vel - for min del altså - at jeg har det "best" der jeg er og varierer - mellom 125 og 140mg daglig litt etter årstid. Jeg har da også litt levaxin (25µg) i tillegg noen dager uten at jeg er sikker på om det gjør så mye for meg. Jeg "skal ha" en hvilepuls på 64-72... og merker vel på mange måter at det er pulsen som går opp når jeg får for mye. (Men puls kan også øke ved for lite...)

Det jeg forsøker å si er at selv med mer fysisk tilpasset medisin så er det ikke sikkert at man
* blir helt "som frisk" på alle måter
* kommer lenger med medisintveaking (det kan hende man må justere andre ting også)
* merker virkningen med en gang

Det siste er veldig viktig å huske, for det er ikke bare akuttprosesser som strupes under et dårlig behandlet stoffskifte... det er mye som nedreguleres over tid. Dette siste tar det lang tid å få igang igjen, for det er ikke bare avhengig av medisinen, men at kroppen bruker medisinen og andre stoffer for å gjenoppbygge.

1-2 år brukte jeg iallfall. Det siste året har jeg vel ikke merket så stor forbedring kontra tidligere (nå nesten 5 år siden diagnose), men ellers har det faktisk gått jevnt og trutt. (Bortsett fra at jeg også brukte tid på et nedmedisineringseksperiment som ikke virket, men som var viktig for min sjelefred.) Jeg vet ikke helt hvor jeg vil ut over å si at du ikke må være for utålmodig på resultater heller. Men igjen - dette er veldig, veldig tveegget. For lite er ille, for mye og for vinglete er ille. Da aktiverer man reversT3 og mister effekten...
Så man må gå veldig etter følelsen.

Anisa er nok den som kan mest om denne siden av egenbehandling. Jeg var heldig og kroppen min var ikke så nedkjørt siden jeg "bare" hadde vært tiltagende syk i ca 5 år før diagnosen og jeg gikk nesten rett over til thyroid. For de med lengre sykdomsforløp og lengre løp på syntetisk er det ofte en mer "bumpy ride" i overgangen.