Sitat Opprinnelig skrevet av Anisa Vis post

Hej Mitena

Først og fremmest - RESPEKT! Du tænker så rigtigt som man kan i din situation, og du har lagt et kæmpestort arbejde i at spore dig ind på, hvad kan hjælpe dig og din søn (FruStration her på forummet, er selv født uden skjoldbruskkirtel - hendes tråd findes her). Din søn er SÅ HELDIG at han har dig!

Det lyder som at du fortsat leder (?) efter "missing link", før din bedring - efter omstændigheder - kan blive tæt på "perfekt". Jeg har læst hele tråden og der findes her enkelte detaljer, der er værd for dig at lede efter fællsnævnere for...

  1. Du er født af en mor med Hashimoto's.
  2. Du har selv lavt stofskifte, men uden TPO-antistoffer.
  3. Din søn er født uden skjoldbruskkirtel.
  4. Du kunne ikke før tåle mad-fra-havet.
  5. Du har fået det meget bedre af Weston A. Price kosthold.
  6. Du oplever fortsat brain fog ("tåge-hjerne").
  7. Du har en KOL-diagnose.
  8. Du har reagerer "unormalt" på nat-medicinering.


Selv den dag i dag findes ingen læger, der kan svare på spørgsmål om, hvad er årsagen til udvikling af Hashimoto's. Alligevel er det en kendsgerning iflg. flere "udenfor-boksen-tænkende" læger, bl.a. dr. Brownstein at op til 97% af deres "autoimmune" patienter (Hashimoto's og Graves') lider af jodmangel.

Selv om du ikke selv har Hashimoto's kan det ikke udelukkes at præferencer for dit lavt stofskifte er grundlagt under din mors graviditet. Det kunne også have ført til genmutationer du evt. har nedarvet eller selv udviklet, specielt hvis også din søns far havde tilsvarende mutationer i sin egen slægt.... hvilket kunne have ført til thyroid dysgenesis dvs. manglende skjoldbruskkirtel hos din søn.

Dette, tillige med at du beretter om at du har før reageret mod mad-fra-havet, at du har en KOL-diagnose, at du har fået det så meget bedre af omlægningen til Weston A. Price kosthold, og at du fortsat oplever "tågehjerne" - får mig til at spørge om du nogensinde har fået målt jod i døgnurin?



Rigtigt godt råd at følge. Der er så meget at vinde, hvis overgangen lykkes, at det er absolut værd at fortsætte med en uges tid, eller to for at se hvordan det går....

Hvis det viser sig at det turbulente fortsætter og reaktionen er den samme alle nætter, da kan svaret være at man i virkeligheden har "sekundært" lavt stofskifte. Det kan være ganske nyttigt at vide for fremtiden. Sekundært lavt stofskifte stammer fra forstyrrelser i hypofyse-andelen af stofskifte-styring. I sekundært lavt stofskifte (central hypothyroidism) "det indre ur" = "døgnrytme" er udjævnet, og nat-medicinen vil derfor ikke virke på samme måde, som det ellers gør hos alle med intakt døgnrytme.

Thyreoideahormoners rette og sunde døgnrytme hos friske mennesker topper midt om natten. Det kan derfor være med til at regulere stofskiftet hen imod den oprindelige døgnrytme (færre symptomer), hvis man flytter indtag af medicin til sengetid, medmindre man lider af sekundær hypothyreose.

Krydser fingre.
Tusen takk, Anisa for ditt svar, tips og lenker! Setter enormt stor pris på det!

Ja, jeg leter etter en missing link for å bli helt bra. Det som mangler er som sagt det med å slippe 'Brain fog', glemme ord eller si feil ord, + at jeg periodevis fremdeles har hypo-symptomer som å miste hår, fryse, være sliten. I tillegg har jeg noen kilo for mye, det plager meg ikke stort, men om naturlig skjoldbruskhormon får kiloene bort, ville det jo bare være et pluss.

Spesielt det med å glemme ord, eller ikke å klare å formulere meg, plager meg virkelig. Jeg har alltid hatt et godt ordforråd og vært flink til å uttrykke meg, men det er bare blitt vanskeligere og vanskeligere. Jeg må bruke enormt mye tid på å lese igjennom det jeg skriver mange ganger for å rette feil, og denne teksten har jeg brukt flere timer på å skrive. Det er akkurat som om hjernen "har håndbrekket på" Samtidig føler jeg på en måte at det kanskje er "dumt" av meg å klage, jeg har vært så dårlig så dårlig at den formen jeg er i nå er jo helt fantastisk sammenlignet med hvor dårlig jeg var, men jeg er altså ikke på nivå med en normal frisk person. Men jeg har også bekkenleddsyndrom (jeg er født med en feilstilling i bekkenet, noe som skapte problemer for meg i forbindelse med svangerskapene, jeg hadde ikke hatt problemer før første svangerskap) noe som gjør at jeg ikke klarer å gå så langt jeg vil, eller være i like mye aktivitet som en frisk person, så det er jo vanskelig å bedømme hvilke plager som spesifikt skyldes stoffskiftet, hva som er noe annet, jeg ser uansett på det hele som næringsmangler over lang tid som har ødelagt helsa (også eventuelle næringsmangler i min mor under svangerskapet med meg). Problemet er bare at med så mange år med dårlig helse, tror jeg det vil ta lang tid selv med optimalt kosthold å bli frisk, og jeg tror ikke Levaxin gjør helsa mi noe bedre.




Tusen takk for din flotte oversikt! Det er til stor nytte å se det satt opp sånn. Først kan jeg jo ta for meg det med mamma, hun har ikke bare Hashimoto's, men en rekke autoimmune sykdommer, flere og flere som har kommet. Hun tror selv hun kan ha hatt lavt stoffskifte siden hun fikk meg, men hun fikk først diagnosen i år 2000 da min sønn ble født uten skjoldbruskkjertel, fordi jeg hadde lest så mye om lavt stoffskifte da og tipset henne om at jeg mente hennes symptomer lignet og at hun måtte be legen om å sjekke det. Hun tok prøvene og hadde høye antistoffer (over 800 tror jeg), som fremdeles er like høye. Hun har nå gått på Levaxin i 15 år. De andre autoimmune sykdommene har kommet "i tur og orden" i disse årene...Hun har også pollenallergi, og det har pappa også. Heldigvis har mamma også fått time hos legen sønnen min har vært hos, så nå håper jeg også hun skal få hjelp. Jeg har prøvd å hjelpe henne, men hun har dessverre ikke krefter til å legge om kostholdet og sånn, så hun må gjøre det på sin måte og i sitt tempo, men jeg hjelper så godt jeg kan.

Det med at jeg ikke kunne tåle mat fra havet var bare den siste tingen i en lang rekke av matvarer jeg ikke tålte. Det startet med pollen- og dyre-allergi da jeg var 7 år, og fortsatte med matvare-kryssallergi (kiwi og eple) da jeg var 20 år og så kom bare flere og flere matvarer jeg ikke tålte. Jeg spiste masse fisk før, men jeg spiste ikke fisk mellom 2006/2007-2013 da jeg ikke tålte det. Jeg passet på å spise salt med jod, men uansett var det nok helt i begynnelsen bare dårlig bordsalt...de siste årene har jeg brukt uraffinert havsalt. Ingen lege har noensinne tenkt på å måle jod i døgnurin, og for å være ærlig har jeg egentlig ikke møtt en eneste lege som har vært interessert i å finne ut noen ting om min totale helse, fordi de ser alle problemene isolert og ikke i sammenheng med hverandre. Jeg har måttet kjempe for alle mulige prøver og blitt stemplet som hypokonder på tross av at jeg har vært så syk at jeg i perioder har sittet i rullestol fordi jeg ikke klarte å gå, uten at de kunne gi en annen årsak enn bekkenleddsyndrom, som egentlig bare betyr "alvorlig bekkenløsning som aldri gikk over etter svangerskapet, uten at vi vet hvorfor"....Jeg fikk invalidiserende bekkenløsning bare 8 uker inn i mitt første svangerskap, selvfølgelig var dette hormonelt og/eller næringsmangler, men selv spesialist i fys.med. på Ullevål sykehus sa at han ikke ante hvorfor jeg var så dårlig og at ingen var interessert i å forske på det heller fordi det ikke var status å forske på sånne kvinnesykdommer (han hadde prøvd å få i gang forskning). Andre leger har sagt rett ut til meg at de ikke orker lese journalen min fordi den er for lang Da jeg var ekstremt trøtt og sliten fikk jeg bare til svar at det var bare fordi jeg hadde så sterke smerter på grunn av bekkenleddsyndrom...selv om jeg hadde alle mulige symptomer på lavt stoffskifte, og slik fortsatte det. Det har tatt tid for meg å innhente meg kunnskap selv til å selv kunne gjøre de riktige valgene for å bli bedre.

Jeg har vært hos utallige leger både for meg selv og sønnen min. Dessverre har jeg ikke hatt råd til å reise til private leger - inntil nå, og det er først nå sønnen min er kommet til en (privat) lege som er veldig interessert i å se kroppen og alle plager under ett! Han er i tillegg tilhenger av Weston A Price-kostholdet og har masse kunnskap om det, så det er fantastisk! Jeg har tenkt å bestille time hos ham selv også (og få måle jod i døgnurin), men sånn økonomisk sett måtte jeg prioritere sønnen min først, og dessuten var jeg så heldig at denne legen med glede gav meg resept på Armour uten at jeg hadde egen legetime (var der med sønnen min), så da hadde jeg et håp om at det å bytte til Armour ville være det som skulle til for at jeg skulle slippe de siste hypo-symptomene. Men, når det er sagt så tok jeg den der testen med å smøre jod på huden om kvelden for 2-3 måneder siden og flekken var borte om morgenen, så jeg har tatt jod etter dette. Men, jeg har ikke merket stor endring - i alle fall ikke enda, bortsett fra at stoffskiftet har vært mer ustabilt, kanskje nettopp fordi jeg har tatt jod? Jeg har ikke tatt så stor dose fordi jeg var redd for selen-balansen, uansett spiser jeg jo også fisk nå nesten hver dag (og har gjort det i nesten ett år), og vil i utgangspunktet prøve å få mest mulig via kosten sånn at mineralene balanserer hverandre.

Jeg tenkte jo ellers mye på D-vitaminmangel i perioden jeg ikke spiste fisk. Jeg tok derfor D3-vitaminkapsler (hadde sikkert kjempedårlig opptak i tarmen på den tiden), men siden 2013 har jeg bare tatt gjæret fiskeleverolje (og spiser mye upasteurisert smør fra gress-spisende kuer for ekstra vitamin D + vitamin K2) fordi jeg er opptatt av å ikke ta syntetiske vitaminer. Det er bare min personlige erfaring nå at kroppen reagerer dårlig på syntetiske ting og kjemikalier og det at jeg har holdt meg mest mulig unna det har sammen med kostholdet gitt meg et helt annet liv. Jeg har f.eks blitt så bra av allergien at jeg ikke reagerte noe på pollen i fjor (og ikke hittil i år heller - før kunne jeg ikke være ute i det hele tatt i pollensesongen) og jeg klarer å være inne i et fjøs eller inne hos noen som har dyr uten å bli dårlig, det har ikke vært mulig før i det hele tatt, da jeg alltid fikk astma-anfall i sånne situasjoner. Så jeg håper på å komme meg i mål til slutt, men jeg er jo nå ekstra spent på om Armour kan hjelpe meg litt ekstra i alle fall inntil kroppen min har fått alt den mangler for å begynne å fungere som normalt, dersom det skulle vise seg at det er mulig å få liv i skjoldbruskkjertelen min igjen.




Et mål for meg med å begynne med naturlig skjoldbruskhormon er dette med at jeg er opptatt av å bare spise rene, naturlige ting og holde meg unna kjemikalier. Så det har plaget meg å måtte ta syntetisk medisin så lenge. Da jeg var på mitt verste i 2011/2012 kunne jeg ikke tåle den minste lukt eller noe som helst kjemikalier og jeg reagerte allergisk på nesten alt av både mat og lukter! Hadde konstant hoven tunge pga. allergi. Jeg kunne ikke gå utenfor huset fordi jeg fikk alvorlig astmaanfall dersom noen gikk forbi meg og hadde på parfyme, eller hadde hund/katt e.l. Alle som kom på besøk til meg måtte ikke bruke noe produkt med lukt den dagen de skulle til meg. Etter at jeg startet med kefir, har som sagt disse problemene forsvunnet helt.

Huff...jeg snakker meg bort! Poenget mitt var egentlig at det kan godt hende jeg har eller i alle fall hadde jodmangel, jeg har tenkt på det selv. Jeg er sikker på at jeg har hatt mangel på det meste, faktisk. Jeg tror jeg har hatt store tarmproblemer på grunn av mange antibiotikakurer som barn, som har ført til feil tarmflora, skadet tarm, næringsmangler grunnet "dårlig kosthold" (normalt, norsk kosthold med mye brød og lite fett) og dårlig opptak i tarm + for lite magesyre, og at grunnen til at WAP-kostholdet har gjort meg så frisk er at kostholdet baserer seg på å holde seg helt unna all mat med antinæringstoffer, eller uskadeliggjøre antinæringsstoffene, slik at man hele tiden får optimalt næringsopptak fra maten. Man spiser mat med mineraler og vitaminer som jobber sammen, og prøver å ikke få for mye av noe og for lite av noe annet. Det baserer seg dessuten på mat som reparerer skadet tarm og som gir god tarmflora. Jeg vet om noen som har hatt lavt stoffskifte som klarte etter å ha spist tradisjonskost lenge å trappe ned dosen og få skjoldbruskkjertelen til å virke igjen så de kunne slutte helt med medisin. Så de hadde sikkert jodmangel som du sier. Det blir spennende å se om natt-medisineringen med Armour kommer til å virke eller fortsette å være plagsom hos meg, da! Jeg skal holde dere oppdatert!

Men da betyr det også at min sønn bør ta hele sin medisindose om kvelden når han legger seg? Jeg var litt usikker, og tenkte først at siden han ikke har skjoldbruskkjertel er det viktig å fordele dosen over 2 ganger i løpet av dagen siden han ikke produserer noe selv?

Er det best for oss begge å fortsette med både Levaxin (25 mikrogram) og Armour i tillegg, eller å bare bruke Armour?

Jeg startet å skrive dette i går kveld og fortsatte i dag...det tar som sagt tid! I natt hadde jeg for første gang ikke reaksjon på nattmedisineringen! Jeg fikk ikke hjertebank og sov veldig godt! I dag har jeg også følt meg mindre trøtt, og har nesten ikke press i halsen, så nå er jeg optimistisk! Jeg skal absolutt fortsette med dette, og si ifra hvordan det går. Det var nok sikkert binyrene som kranglet og fikk sjokk over å endelig få T3!

Beklager langt innlegg! Jeg har prøvd å dele det opp å gjøre det mer leselig, men det er virkelig som en vegg av tekst....jeg tenkte bare at kanskje noen andre kan ha nytte av å lese om min erfaring, derfor legger jeg det ut likevel

Tusen, tusen takk igjen for hjelpen, Anisa!