Hos psykologen i dag ble jeg ordentlig irritert. Hun gir seg ikke på å hente fram alle følelsene mine, og at jeg har bygget opp en mur som forsvar. Jeg klarer ikke å få til dette, for jeg tror at de psykiske problemene ved ls sammen med de ekte blir for mye tilsammen, og hodet beskytter meg for å ikke klikke. Jeg sier at jeg må få kroppen stabil før jeg er i stand til å hente fram følelsene hun snakker om, for da vet jeg hvilken psykisk lidelse som faktisk er problemet. Men hun gir seg ikke, og angsten min blir verre! Jeg sa i dag at jeg ønsker traumeterapi etter en bilulykke i mellomtiden. Dersom hun fortsetter å gnåle kommer jeg til å sette behandlingen på vent til stoffskiftet er mer stabilt. Det vil kanskje bli lettere for meg enn for mange andre siden jeg sannsynligvis vil bli frisk og ikke trenger medisiner. Jeg blir så frustrert av dette! Jeg vet jo at det er masse i livet mitt som har ført til psykiske problemer, og at det er vanskelig å si hva som er høna og egget. Bipolar 2-diagnosen har jeg liten tro på etter at jeg fikk fastslått stoffskiftesykdom, men det får jeg ta etter hvert..