Det ble funnet svulst, og dermed sa jeg farvel til det private.
Offentlig ekspert skyldte verdiene i urinen på mine besøk hos private leger med påfølgende medisiner, og dermed stoppet også denne jakten brutalt der og da. Glemt var svulsten, glemt var JEG og uttalte plager.

Tilbake sitter jeg veldig mange penger fattigere, en bitter erfaring rikere, og med en helse som jeg føler bare blir værre.
Jeg legger min lit på min fastlege, og prøver bruke mine egne krefter på livet mitt. Jeg har en nydelig sønn, og en fantastisk mann jeg helst vil glede meg mest mulig over. Jeg gleder meg over alt jeg har, og prøver å ikke tenke så mye på hva jeg kunne hatt.

Livet bestemmes ikke alltid av en selv, og for nå aksepterer jeg det faktumet.