Takk for alle som svare meg. Prøver å finne utav hva som feiler meg. Ikke noe kjekt å gå på vent med alt i livet.
Jeg har vært å lest litt i dagboken din Vibeke. Høres veldig hardt ut det du har vært igjennom. Håper virkelig at du holder deg "frisk".
Jeg skjønner ikke så mye. Jeg har ikke noe spesielle bivirkninger, utenom jeg er veldig trøtt og sliten. Og litt lei. Men tror det skyldes alt dette.
Stiller ofte spørsmålet, hvorfor meg. Men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd. Men det verste er at jeg har gruet meg sånn til meg og mannen skal igang med barn nr.2. For jeg husker hvor tungt det var å prøve så lenge med nummer 1, og etter lang prøving og jeg endelig ble gravid, så mistet vi. Jeg stengte meg veldig inne, følte ingen forstod meg. Hadde famile og venner som kom med gladmeldingen at di ventet barn, jeg klarte ikke glede meg på deres venner. Jeg har vært så redd for at det skal skje igjen. Og når vi føler oss klar til nr. 2 og ber en stille bønn at jeg håper ikke at jeg må oppleve dette en gang til, så får jeg denne beskjeden. Du må høyst sannsynlig på tabletter i 1-2 år og det er ikke sikkert det hjelper. SÅ begynner jeg på tabletter, må slutte for di nå er usikre. Syns det er så vondt og gå å vente hele tiden.

Kjenner jeg blir deprimert av alt dette.

Dette har nok kommet etter svangerskap. Jeg fikk utskrift fra bedriftslegen min i dag, han målte stoffskifte mitt i 2011, da var T4 14 og TSH 0,61
Merkelige..

Detter er en kjempe flott forum, lese om andre i lignende situasjoner. Føle at du ikke er alene om alt. Og få råd og tips. Takker for det

Rema