Løpende smittefare

**Vigdis** · 29-07-13, 20:38

Jeg har hatt en periode hvor jeg var dritt lei av å trene. Nå har jeg startet igjen, med moderat fart. Jeg kjenner meg igjen i Andreas Homplands muntre beskrivelser av "løpende smittefare"

DAG SOLSTAD skrev en gang at når han gikk tur rundt Sognsvann, ble han plaget av joggere som var ute og luftet sin dødsangst. De kan kjennes igjen på det lidende og innadvendte blikket. Du ser på dem at dette gjør de ikke av glede, men av plikt. Det er en plagsom nødvendighet de har pålagt seg selv, gjerne etter påtrykk fra andre.

FOR Å UNNGÅ puritansk tvangsløping, må en holde immunsystemet oppdatert og unngå nærkontakt med smittekildene, det være seg de atletiske alfahannene i Dagens Næringsliv, trenings- og slankeguruer på blogger, fastleger som skriver ut løping på grønn resept, eller moraliserende masekopper i omgangskretsen. Om den slags ikke fører til fordervende skader, kan det bli en tvangsforestilling som infiserer livsgleden og ødelegger sinnets munterhet. Om du er i risikosonen for å havne der, vil du åpenbart ha større glede av andre helsebringende aktiviteter. Eller ingen.

Jeg blir spurt der jeg trener, av andre som trener, hva slags mål jeg har med treningen. Hæ? Plutselig føles det som om jeg er midt i en karismatisk vekkelsesbølge hvor jeg skal forkynne min tro på denne treningen. Folk opp i søttiåra flyr rundt med PT (for de ikke-innvidde er det personlig trener). Jeg unner dem det, jeg hadde faktisk en periode hvor jeg vurderte å gi meg selv noen timer for å få futt på ting. Problemet er bare det at kroppen setter stopper for slike eksesser. Men det blir noe pietistisk og rart ved det hele. Litt innbitt. Jeg lurer av og til på om disse folka leser bøker, eller nyter å stirre ut i luften, se på skyformasjoner, altså ikke bevege seg, eller gjøre ingenting? Det blir så voldsomt. Litt vekkelse. De minner om de frelste rusmisbrukerne, før var det heroin, nå er det frelsen.

Jeg fortsetter å trene, i moderat fart. Nei, jeg har ingen plan. Absolutt ingen. Bortsett fra at jeg bader ørene i musikk som fører meg langt avgårde til andre land og får meg til å smile mens jeg holder på til jeg ikke gidder mer den dagen. Pluss at treningen skal holde meg på et passe nivå. Jeg har ikke tenkt å bli råsterk. Eller få definerte muskler.

**Vigdis** · 30-07-13, 16:52

Per Fuggeli får også sagt det

Kroppen er bare en beholder. Husk at helse er så mye mer enn trening. Ikke tenk så mye på helsa, det er det beste helserådet jeg kan gi.

Dere som driver med OL og Birkebeineren er hjernevasket. Det er kjempebra at folk trener - hipp hurra - for kroppen er til for å brukes. Men av og til får jeg følelsen av at denne treningskulturen er ekstremt egosentrisk. Hva faen er det de som trener til birken løper fra? Hva slags tomhet og mistrivsel er det som driver dem?

Vi må ikke bare snakke om individuell livsstil. Du er ikke et 1-tall på jorda. Hvordan du blir behandlet i flokken din har stor betydning for helsen din. Nyere helseforskning viser at mennesket er langt mer enn en kropp. Like viktig som vitaminer og jern er de fem faktorene verdighet, handlingsrom, tilhørighet, mening og likevekt. Praktisk folkehelsepolitikk er alt vi kan gjøre for å skape og dele verdighet. Det er helsekilde nummer én!

http://www.gd.no/nyheter/article6592842.ece

**smgj** · 30-07-13, 20:11

Jeg anbefaler trening etter "det skal være gøy"-prinsippet. For meg har det til tider vært jogging... men nå er det geocaching. Det får meg ut av sofaen og enten en liten tur på sykkel, en lengre tur i terrenget, eller bare en kort spasertur fra bilen... og det er GØY så det gir mersmak. Det er det viktigste.