Trening med lavt stoffskifte - hjelp, hva skjer med meg?

[Lisbeth]

Hei sigo
Jeg har ikke lest historien din, men jeg svarer deg ut fra ting jeg selv har opplevd. Så kan det jo også hende at du finner svaret i linkene til Mod som jeg heller ikke har satt meg grundig inn i.

Etter å ha funnet det jeg trodde var den rette dosen med levaxin og lio, ble formen så mye bedre at jeg begynte å trene. Men for noen uker siden opplevde jeg plutselig at medisindosen min var altfor høy. Jeg fikk hjertebank og angst. Så jeg gikk ned i dose, og symptomene forsvant.

Men nå er jeg der igjen. Sinnsyk hjertebank og problemer med å sove.

Du opplevde at medisindosen din var altfor høy. Du opplever overdosesymptomer som kan være binyrenes beskjed til deg om at du må tenke på, og ta hensyn til dem. Du gikk ned i dose og symptomene forsvant = binyrene fikk hvile. Det er med på å bekrefte mitt forrige utsagn = binyrene protesterer.

Hvis hjertebank og problemer med å sove er tegn på for lavt stoffskifte for deg, er jo det normalt. Du har ikke gjort noe (av det jeg kan lese i denne ene posten) for å støtte binyrene slik at de kan takle rett medisindose.

De siste ukene har jeg intensivert treningen, og for 2 dager siden var jeg på min første joggetur, 20 min. Jeg tok meg HELT ut, men der var en deilig følelse og jeg rir fortsatt på bølgen av energi fra treningen.

Men nå har det skjedd et eller annet. Mageproblemene jeg hadde ved for lavt stoffskifte er tilbake, magen er som en ballong.

Det bekrefter at du bare hadde overdosesymptomer, ikke en reell overdose. Altså, du har fremdeles lavt stoffskifte. Du tar for lite hormoner.

I tilleggq har jeg nå hatt kronisk vondt i halsen i 3 måneder, med unntak av noen få dager etter at jeg senket dosen forrige gang.

Før komma = ett eller annet er galt, sannsynligvis binyrer. Etter komma = binyrene får hvile, og du opplever en midlertidig forbedring.

Hva i all verden er det som skjer? Er det mulig å trene seg til høyere stoffskifte, slik at jeg nå er overdosert?

Hvis ja, forklarer det uansett ikke mageproblemene, som har vært borte siden jeg fikk tilstrekkelig med medisiner.

Hjelp!

Ikke overdosert, men overdosesymptomer. Nå vet jeg heller ikke hvor mye medisin du tar, men hvis du tar en «vanlig» dose kommer overdosesymptomene av noe annet.
Nå avdøde dr. Lowe skrev til meg i en e-post:
Hvis du opplever overdosesymptomer ved en så lav dose som du tar (100 µg Levaxin og 20 µg Lio) er det sannsynligvis en underliggende årsak til det. F.eks. medisiner du tar som går dårlig overens med hormonene, dårlig kosthold eller binyreproblemer.

Så, sigo, som du sikkert har forstått er ikke hardtrening det kroppen din nå etterspør. Jeg ønsker deg lykke til videre

[sigo]

Tusen takk for svar!!

Ok, så det er altså en forskjell mellom overdose og overdosesymptomer. Legen min, som forøvrig er endokrinolog, har ikke snakket særlig mye om binyrene ennå, fordi jeg inntil jeg begynte å trene følte meg veldig bra. Derfor har jeg lite kunnskap om dette, og synes det er vanskelig å lese lange, halvmedisinske dokumenter om emnet, merker jeg nå.

Hvis hjertebank og problemer med å sove er tegn på for lavt stoffskifte for deg, er jo det normalt. Du har ikke gjort noe (av det jeg kan lese i denne ene posten) for å støtte binyrene slik at de kan takle rett medisindose.

Her har jeg nok forklart meg for dårlig. Dette er symptomer på for HØYT stoffskifte hos meg. Det var derfor jeg trodde jeg hadde "trent" meg til for høyt stoffskifte når disse symptomene har kommet i etterkant av trening.

Hvis du opplever overdosesymptomer ved en så lav dose som du tar (100 µg Levaxin og 20 µg Lio) er det sannsynligvis en underliggende årsak til det. F.eks. medisiner du tar som går dårlig overens med hormonene, dårlig kosthold eller binyreproblemer.

Ja, det er dosen min. Det eneste jeg tar i tillegg er p-piller, og disse har ikke hatt noen merkbar innvirkning på stoffskiftet. Jeg hadde også et opphold på 2 mnd på p-pillene, og merket heller ikke noen forskjell da når jeg sluttet eller startet på dem igjen. Kostholdet mitt kunne vært bedre, jeg har et voldsomt sukkersug. Mistenker at mageproblemene delvis kan relateres til dette, men det er lenge siden problemene har vært så voldsomme som nå, og jeg har ikke spist noe nytt eller mer de siste dagene. Skal prøve å ikke spise sukker på noen dager og se om det hjelper.

Jeg skjønner nå også at jeg kanskje bør droppe de planlagte treningsøktene som innebærer mer enn rask gange. Utrolig synd, for jeg trodde kroppen taklet det siden jeg fikk så mye energi av det!

[smgj]

Det er nok mer "opp som en bjørn, ned som en skinnfell"-energi.

Trening frigjør kortisol og gir deg et boost, men hos deg virker prosessen ukontrollert og du må betale tilbake med "renter". Dette er typisk for ett av for-stadiene, før binyrene slutter helt å respondere og du havner i en mer permanent utmattelsesfase. Det er bra om du kan snu trenden nå.
Det er forøvrig ikke sikkert at du ikke tåler trening, men det er rimelig sikkert at du ikke tåler så mye og så tung trening nå.

Jeg vil anbefale deg en gradvis overgang til glutenfri lavkarbo siden de blodsukkersvingningene også sliter på kroppen. (Og stivelse gir like harde svingninger som sukker...) Og samtidig å begrense treningen og holde den i den rolige enden av spektret. Ikke for tung muskeltrening og ikke for hard kardio. Legg deg maks på vedlikeholdsnivå og sørg for å ha hviledager mellom treningene. Videre - jobb med søvn og eventuelt emosjonelt stress. Og les om binyrer her på forumet. (Ja, det er mye å ta inn over seg, men du trenger ikke å finne ut av alt med det samme... )

Du skal også vite at lio ER hard sånn. Den har en kort og krass virkning (sier de som har erfart den, jeg har sneket meg unna den opplevelsen, heldigvis). Det er godt mulig at Erfa ville være et bedre alternativ for deg, da de som har prøvd begge snakker om en mye mer "buffret" virkning.
Lykke til!

[Anisa]

Du bør nok ikke regne med at modtage nogen som helst støtte for dine binyrer, af en skolemedicinsk endokrinolog. For dem eksisterer binyreproblem overhovedet ikke, medmindre der er tale om grænsetilfælde: over-funktion = Cushing's syndrom, eller underfunktion = Addison's sygdom. Alt derimellem findes ikke for en endokrinolog. Det er her på forummet (og andre netsteder) du finder relevant info. Ikke på læge-kontoret.

Her har jeg nok forklart meg for dårlig. Dette er symptomer på for HØYT stoffskifte hos meg. Det var derfor jeg trodde jeg hadde "trent" meg til for høyt stoffskifte når disse symptomene har kommet i etterkant av trening.

Disse symptomer er fælles for både højt og lavt stofskifte, uanset at de opstår af forskellige årsager: for lidt eller for meget hormon.

Jeg skjønner nå også at jeg kanskje bør droppe de planlagte treningsøktene som innebærer mer enn rask gange. Utrolig synd, for jeg trodde kroppen taklet det siden jeg fikk så mye energi av det!

Det er ikke energi en hypothyroid får ud ud af den hårde træning. Det er en endorfin-rus og når den "brænder ud", er man tom for energi, og træt længe efter. Her er en kort forklaring på engelsk The Role of Endorphins in Exercise Addiction.

Du vil finde svar på de fleste af dine spørgsmål ved at læse på Mod's links. Det er ikke "lange, halvmedisinske dokumenter", men blot nogle indlæg du kan læse enkeltvis når du orker. Der finder du informationer der er guldværd hvis du vil lære at træne uden at hypothyreose forværres.

• Trening for oss med hypothyreose og binyreproblem
• Hormonel reaktion på (over)træning

[sigo]

Takk igjen for svar!

Jeg har nå slappet av så godt jeg kan i 4 dager, og smertene i halsen er helt borte. Det er lenge siden, så det er godt. Mageproblemene er også borte igjen. Jeg gikk hele dagen i går uten å spise et gram sukker, det kan nok ha medvirket til en roligere mage. Men det er verdt det

Etter å ha kommet over det første "sjokket" over at jeg kanskje ikke kan fortsette å trene slik jeg vil, har jeg innsett at dette skal gå bra. Jeg skal klare meg fint med litt mindre bevegelse enn jeg hadde sett for meg - eller ved å bruke lengre tid enn planlagt på å komme meg i form. Nå er jeg på ferie, og jeg har gått i 3-4 timer daglig de siste dagene, og smerten i halsen har likevel forsvunnet. Så NOE aktivitet tåler jeg heldigvis.

Jeg merker nå også at endorfinrusen etter den harde treningen er borte, men jeg føler meg slett ikke slapp eller trøtt!

Jeg får gå til legen min når jeg er hjemme igjen. Han sa jo tross alt "jeg tenker at vi også må se på binyrene dine hvis du ikke føler deg bra etter en periode på Levaxin og Lio", så jeg velger å ta hans ord på det

[sigo]

Ja, også en liten oppdatering til:

I går ettermiddag kom den virkelige smellen. Jeg ble SÅ sliten og trøtt og ville bare legge meg ned, jeg greide nesten ikke å gå engang, ville bare sette meg ned hele tiden. Psyken fikk seg også en knekk, jeg ble nervøs, tvilende til alt og nedstemt. Jeg greide nesten ikke holde øynene åpne, og jeg ble ISKALD. Kort sagt; akkurat slik jeg var før jeg begynte på medisiner.

I dag er formen litt bedre, antakeligvis fordi jeg er hjemme fra ferie og har sovet skikkelig igjen.

Med bare ett år på baken som (bevisst) hypothyreose-pasient er jeg fortsatt i prosessen med å bli kjent med kroppen min, og jeg sjokkeres fortsatt over hvordan ting fungerer. Denne gangen ble jeg overrasket over hvor lang tid det tok før smellen kom.

Uansett: Tusen takk til alle dere som fortalte meg det jeg selv kom til å skjønne først flere dager etterpå, det ga meg mye større sikkerhet på hva som foregikk når smellen endelig kom

Heretter skal jeg IKKE løpe mer, men gå rolige turer fram til jeg har snakket med legen om binyrene

Takk!

[Mod]

Takk!

[sigo]

Unnskyld at jeg maser på dere snille mennesker, men jeg må bare spørre:

Dette ser ikke ut til å gå over med det første. Gikk til butikken i stad, og etterpå var jeg så sliten at jeg var halvdød og måtte sove en time på sofaen. Den timen hjalp ikke i det hele tatt. Dette har IKKE skjedd siden før jeg begynte på Levaxin og Lio. Iskald var jeg også. Jeg sitter her i sofaen og orker knapt lage meg mat. Å gå ut med søpla virker som en oppgave så stor at jeg ikke vurderer det engang.

Nå er jeg redd jeg har gjort permanent skade på meg selv ved å trene sånn som jeg har gjort (det jeg har gjort er å gå 2-3 turer med medium+ puls i uka + 1 økt med intervalltrening/makspuls på 20 min), og jeg sitter og er livredd for at energien aldri skal komme tilbake :(

Jeg kan gjerne sitte musestille i sofaen de neste ukene hvis jeg bare kan få tilbake energien (og humøret) jeg hadde på medisiner før jeg begynte å trene :(

Er det noen sjanse for at dette vil skli over av seg selv hvis jeg gir kroppen nok ro? Jeg har jo tross alt ikke drevet og slitt ut kroppen med trening over flere år, bare ca 3 mnd...