Lege skremt fra å behandle med Thyroid - medisin

[Vigdis]

Takk, Rufus!

Nei, jeg synes jo også at det er heftig reaksjon. Kanskje legene på kontoret har hisset ham opp og malt fanden på veggen?

Kanskje sette deg på liste om du vet noen? Ellers kan du prøve en ny lege og si, og så går jeg fast på den den og den medisinen, og se om det godtas?

Det klør i skrivefingre, hadde vært moro med en polemikk i en avis om vårt behov for Thyroid og HC med, men jeg er ikke så god på det. Og nå er det sånn at kreftene er begrenset, jeg vil jobbe, har mye foran meg og tida har løpt litt... Så jeg får rette fokus der jeg skal.

[Hansen]

Jeg har lenge gått å tenkt på hvordan man bør formulere skriftlig at en lege ikke får utskrive, eller enda verre - ikke vil utskrive - et medikament som har vært brukt i 100 år, til en pasient som vil prøve det.
Eller enda verre : til en som etter eget utsagn i forsøk, gangner dennes situasjon best.
Når den samme lege fint nok og villig vekk skriver ut kilovis med Rohypnol og annen vanedannende medisin med stort misbrukspotensiale.

Og hva med å smelle den derre mitt i trynet på legen ?
Vel, jeg ville jo ikke tilråde noe slikt. Det tråkker lenger opp enn på tærne. Det er FOR sant på ern måte, og hvis man senere vil være mer enn på hilsefot.........
Man skal samarbeide med legen sin, være snill me'n.

Men det skal vel være gjensidig ?
Er legen din advokat ? Vil denne villig tre in i rollen som fandens advokat hvis DU hadde behov for det ?
Eller er situasjonen blitt slik at vi må ha med advokaten inn til legen for at vi skal få vår soleklare rett og ikke bli forsøkt nektet denne fordi vi ikke er klar over våre rettigheter ?

Nå spør jeg vel litt for mye - igjen.......

[Vigdis]

Da mannen min så utskriften fra legens epikrise, mente han at det måtte være noe mer enn bare "Armour skriver jeg ikke ut - da dette ikke er et godkjent legemiddel i Norge" som hadde skremt ham. Jeg vet ikke.

Jeg har vel ikke lyst til å smelle så mye i ansiktet på min nye lege, som endelig sier fornuftlige ting som "dosere etter symptomer", hvor mange leger i Norge sier det til sine stoffskiftepasienter mon tro?

Og jeg er vel redd for at selv om jeg kommer med godt nytt fra HELFO og andre steder, så er det ikke sikkert at han skrivet ut Thyroid med det første.

Men alt er både bakvendt og bakstreversk ved mye av vår situasjon som pasienter. Som den at man ikke kan gi eller anbefale på Thyroid på grunn av infisert biologisk materiale. Som om vi var vegetarianere, hele bunten!

[Hansen]

Infisert biologisk materiale - er jo blitt en seiglivet myte. Argumentet er fra markedsføringskrigen som syntetindustrien førte den gang.
De tenkte ikke på at man jo spisert tonnevis av ikke varmebehandlet biologisk "materiale" - også fra gris og sau.

Og - myten har jo utlevd sin rolle.
For den gang var det jo litt av grisen igjen i tabletten - det er det ikke lenger.
Moderne produksjonsmetoder gjør det mulig å fjerne vevet og sitte igjen med bare hormonene.

En kan vel spekulere i at det er her årsaken til at syntetindustrien legger sin tunge klamme hånd over markedssituasjonen. De føler seg vel truet av at moderne teknikk har skapt en konkurrent.
Samme konkurrent de formodet å ha tatt livet av har reist seg igjen .........

DET, er forøvrig noe jeg ikke liker.
Jeg vil ha gris !
Mest mulig ubesuddlet gris, minst mulig tuklet med.

[Vigdis]

Jeg har fått svar fra HELFO, og de ber meg rette spørsmålene mine til Legemiddelverket

Dette er brevet:

Allmennlegers mulighet og rett til å skrive ut resept på registreringsfritak:

Saken er som følger: (...)

Fastlegen min forklarte meg at alle resepter som er på registreringsfritak sendes til fylkesmannen. Dersom en lege har mange slike resepter, kan han kalles inn. Spesialister som endokrinologen i distriktet mitt, ser da over resepter tilhørende hans fagområde. Fastlegen vil da kunne få spørsmål om hvorfor han skriver ut slike resepter, han er jo ikke spesialist i endokrinologi?

Han kan rett og slett minste legebevilgningen sin, mente fastlegen.

Min fastlege vegrer seg for å skrive ut ytterligere resepter på registreringsfritak av ovenstående grunn. Han har nå henvist meg til privatklinikken hvor de skriver ut resepter på regristreringsfritak.

Mine kilder sier at "Vi i Norge har underskrevet en gjensidig avtale med en rekke land, blant annet USA og Canada, som forbyr oss å ikke anerkjenne legemidler som er godkjente der. Thyroid er godkjent og har alt i orden i Canada, og legen strider altså mot denne gjensidige avtalen ved å ikke anerkjenne Thyroid."

Endokrinologen tar vel feil når han hevder at Tyroide preparater ikke er godkjente i Norge. Ingen av disse har søkt og betalt for markedstilgang i Norge. Og det er jo noe helt annet enn å være godkjent? Det er vel heller snakk om at det norske markedet for endel medikamenter er for lite til at det lønner seg å betale for markedstilgang?

Mine spørsmål til dere er som følger:

1. Er det korrekt som endokrinologen sier at " Armour ... - da dette ikke er et godkjent legemiddel i Norge". Hva sier dere om uregistrerte legemidler, er de "ikke godkjent"?

2. Kan en vanlig fastlege miste bevilgningen av å utstede resepter på registreringsfritak?

3. Er det mer galt å skrive ut en resept på Thyroid enn Levaxin for en fastelge? Begge medikamenter skal jo kurere samme sykdom?

4. Finnes det i Norge et et tribunal for leger, som i England, det som kalles GMC? Som kan stille leger mot veggen? Som hvis de skriver ut for mange registreringsfritakspliktige medisiner? Eller gjøres det, om det gjøres av nevnte grunn, av fylkeslegen?

5. Hvor mange andre lignende tilfeller finnes i legepraksis i dag? Da jeg nekter at tro på, at det jeg har opplevet her er et isoleret tilfelle.

Jeg er takknemlig for utfyllende svar

[Lisa61]

Veldig bra!

Mvh
Lisa

[Lillepus88]

Veldig bra, Vigdis, skal bli interessant å se svaret du får. Det kan jo ta lang tid men siden det er offentlig myndighet har du jo krav på å få svar....

[nora]

bra brev

Det fins et organ her i Norge som er uavhengig og veldig stolta av det, og de overvåker medisiner og medisinforeskrivning.
De er noe skeptiske til Felleskatalogen, og tekstene der, for Felelskatalogen er reklame for legemiddelfirmaene. De har egne preparatomtaler.
Det er RELIS.
De har omtalt Armour flere ganger, og det kan man lese i deres arkiver på nett.

Ovennevnte spørsmål burde også stiles til RELIS synes jeg.
Dessuten så er de ikke kjøpt og betalt av syntetisk thyroxin-produsentene eller noen annen og man kan spille på det, minne dem om det....
En Kirsten Myhr der er ganske aktiv der, man kan prøve å ringe henne eller maile henne.

www.relis.no søk i databasen på thyroid eller H03 eller H03A men det er vanskelig å søke

Kom på noe annet: Det kan da ikke være slik at Endokrinologer står over leger i tang slik som Gud over menneskene.

Det fins da ganske mange andre typer leger, slik som D.O., Doctor ofosteopathy, som det fins mange av i Amerika, og de har helt egne utdannignsinstitusjoner, og de behandler helhetlig. De har vanligst noen som heter family practice i amerika. De som vil ha Thyroid i amerika, går ofte rett til en D.O. istedenfor en M.D.
D.O. har ikke endokrinologer eller andre spesialister, siden det strider mot deres filosofi at man behandler pasienter helhetlig.

Endokrinologer står altså bare over M.D. og bare hvis M.D godtar det--det erikke selvfølgelig at en gruppe skal herske over en annen. Endokrinologene eier da ikke ett organ hos allmenlegene, som jo skal behandle hele pasienten.

Mulig de har ikke tenkt over at det fins mange typer legeutdanniger hvor slike hiearkier ikke er opplagte. Tipper at vi mangler D.O. her i skandinavia.

[nora]

Det er RELIS.
De har omtalt Armour flere ganger, og det kan man lese i deres arkiver på nett.

Ovennevnte spørsmål burde også stiles til RELIS synes jeg.
Dessuten så er de ikke kjøpt og betalt av syntetisk thyroxin-produsentene eller noen annen og man kan spille på det, minne dem om det....
En Kirsten Myhr der er ganske aktiv der, man kan prøve å ringe henne eller maile henne.

www.relis.no søk i databasen på thyroid eller H03 eller H03A men det er vanskelig å søke

Her er ihvertfall ett svar fra relis ved søk i databasen:

"Dato for henvendelse: 10.05.2007

DHEA og Armour Thyroid

Spørsmål: Pasient med fibromyalgi og utmattelsessyndrom. Det er opphopning av krefttilfeller i familien. Hun har en kjent hypotyreose og bruker levotyroksinnatrium (Levaxin) 100 mikrogram daglig. I tillegg tar hun liotyronin. TSH er supprimert. Hun ønsker nå å begynne med dehydroepiandrosteron (DHEA), et androgen fra binyrebarken. I tillegg har hun ønske om å begynne med et middel som heter Armour Thyroid. Spørsmålsstiller ønsker informasjon om begge preparater, særlig om bivirkninger.

Svar:

DHEA
RELIS har tidligere skrevet flere utredninger om DHEA (1-3). DHEA er et steroidhormon som produseres i binyrebarken fra kolesterol. Dets fysiologiske rolle er ikke fullstendig klarlagt. Tilskudd av DHEA ser ut til å endre sirkulerende androgen/østrogen-ratio på en kjønnsspesifikk måte. Kvinner som tar DHEA utvikler signifikante økninger i androgennivåer, men ingen stor økning i østrogennivåer, mens det er motsatt for menn. Nivåene av DHEA er vist å være redusert for eksempel ved kronisk tretthetssyndrom (4), men serumkonsentrasjonsmålinger har vist stor variasjon mellom individer, og konsentrasjonen er generelt så lav at den vanskelig er målbar (1).

DHEA blir brukt ved en rekke indikasjoner, men effekten er ikke godt dokumentert for noen av dem. Doseringsanbefalinger varierer og i tillegg er biotilgjengelighetsdata for de ulike produktene begrensede (1-4). Det er ikke angitt doseringsanbefalinger for kronisk tretthetssyndrom i de to kildene vi har konferert (4-5).

Bivirkninger som følge av androgen virkning hos kvinner er akne, hirsutisme, hårtap, endringer i menstruasjonssyklus og forandret stemme (1). I tillegg er det rapportert tett nese, hodepine, tretthet, hjertearytmier (3), insulinresistens, hepatisk dysfunksjon, magesmerter og hypertensjon (4). Det er også rapportert flere tilfeller av mani. I tillegg er det uttrykt bekymring for at DHEA kan øke risikoen for kreft ved langtidsbehandling fordi noen studier har vist økt vekst av maligne celler. Noen foreløpige data tyder imidlertid på at DHEA kan beskytte mot kreft. I en omfattende database for naturmidler angis det at bivirkninger ved doser i størrelsesorden 50 mg daglig er generelt milde, men at doser på 200 mg daglig ofte forårsaker bivirkninger (4).

Armour Thyroid
Armour Thyroid inneholder henholdsvis 38 og 9 mikrogram per 60 gram produkt av stoffskiftehormonene levotyroksin og trijodtyronin. Preparatet finnes i flere styrker; 15, 30, 60, 90, 120, 180, 240 og 300 mg (6, 7). Tyroksin er prohormon til trijodtyronin. Virkningen inntrer raskere, men varer kortere for trijodtyronin enn tyroksin. Det er derfor vanligst å benytte levotyroksin, da denne gir minst svingninger i konsentrasjon og krever dosering bare en gang daglig. Det angis i en RELIS-utredning at det ikke er påvist noen fordeler med kombinasjonsbehandlingen sammenlignet med tyroksin monoterapi med tanke på livskvalitet, hypotyreosesymptomer, kognitiv funksjon, subjektivt velvære eller behandlingspreferanse (6). I en tidligere RELIS-utredning er det angitt at kombinasjonsbehandling bare bør forsøkes hos pasienter som ikke føler seg bra selv om de er optimalt dosert med levotyroksin (TSH mellom 0,5 og 1,5 mIE/l). Her angis det imidlertid at et flertall av pasienter i kliniske studier foretrekker kombinasjonsbehandling, til tross for at det ikke er funnet signifikante objektive forskjeller mellom de to behandlingene (7).

Bivirkninger av substitusjonsbehandling med stoffskiftehormoner er relatert til høy dose. Langvarig overdosering kan øke risikoen for osteoporose og arytmier. Ved overdosering kan tyreotoksiske symptomer, prekordiale smerter og smerter i ekstremitetene forekomme (8). Palpitasjoner, diaré, kvalme, oppkast, uro og insomni er andre symptomer på overdosering (9).

Verken DHEA eller Armour Thyroid er registrerte legemidler i Norge, men de kan skaffes via søknad om registreringsfritak. Ved søknad til enkeltpasient skal det i begrunnelsen gjøres rede for nødvendigheten av å benytte det legemidlet det søkes om, og det bør inngå en vurdering av hvorfor man ikke kan benytte et legemiddel med markedsføringstillatelse (10).

Oppsummering:
DHEA er et steroidhormon hvis fysiologiske rolle ikke er helt klarlagt. Dokumentasjonen på effekt er mangelfull. Hos kvinner er bivirkninger relatert blant annet til legemidlets androgene effekter, og inkluderer akne, hirsutisme, endringer i menstruasjonssyklus og forandret stemme. Det har vært uttrykt bekymring for at bruk av DHEA kan føre til økt risiko for utvikling av kreft.

Thyroid Armour inneholder tyroksin og trijodtyronin. Det er ikke påvist fordeler ved bruk av dette kombinasjonspreparatet framfor bruk av tyroksin alene. Bivirkninger av tyroideahormoner er relatert til overdosering, og langvarig overdosering kan blant annet føre til økt risiko for osteoporose og arytmier."

Jeg kan ike se noen trusler om noe GMC her.

[nora]

Det er RELIS.
De har omtalt Armour flere ganger, og det kan man lese i deres arkiver på nett.

Ovennevnte spørsmål burde også stiles til RELIS synes jeg.
Dessuten så er de ikke kjøpt og betalt av syntetisk thyroxin-produsentene eller noen annen og man kan spille på det, minne dem om det....
En Kirsten Myhr der er ganske aktiv der, man kan prøve å ringe henne eller maile henne.

www.relis.no søk i databasen på thyroid eller H03 eller H03A men det er vanskelig å søke

Her et annet svar fra relis:

"www.relis.no/database

RELIS database 2005; spm.nr. 908, RELIS Nord-Norge
RELIS Nord-Norge
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Postboks 79, 9038 Tromsø
Tlf 77 64 58 92 Fax 77 64 58 94
E-post: relis@unn.no
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser. Den enkelte lege eller tannlege er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i eventuell pasientbehandling.
Dato for henvendelse: 04.07.2005

Thyroid Armour

Spørsmål:
Pasient som er behandlet med Levaxin® ønsker å bytte til Thyroid Armour®. Legen lurer på hva RELIS vet om dette produktet og om det er faktorer som kan gi grunnlag for å søke registreringsfritak, eventuelt fraråde pasienten å bruke dette produktet.

Svar:
Armour Thyroid® består av tørkede grisetyreoideakjertler. Produktet inneholder 38 mikrogram levotyroksin (T4) og 9 mikrogram liotyronin (T3) per 60 gram produkt (1). Preparatet finnes i styrkene 15, 30, 60, 90, 120, 180, 240, 300 mg (2).

I Norge finnes det ikke kombinasjonsprodukter med T3 og T4, og behandling av hypotyreose er basert på bruk av T4 preparater. T3 brukes hvis særlig rask effekt ønskes eller om man ønsker at virkningen skal gå raskt over etter seponering. Det er fornyet interesse for kombinasjonsbehandling med T4 + T3. Indikasjonen for behandling med T4 + T3 er omdiskutert, og kombinasjonsbehandling bør bare forsøkes hos pasienter som ikke føler seg bra, selv om de er optimalt dosert med T4 (TSH mellom 0,5 og 1,5 mIE/l) (3).

I en kontrollert, randomisert, dobbeltblind, crossover studie over to perioder på tolv uker ble T4 monoterapi sammenliknet med T4 + T3 (14:1) kombinasjonsterapi. Det ble utført målinger på hormonnivå, standard fysiologiske tester og kognitive tester etter begge regimer for 23 hypotyroide pasienter. Med unntak av TSH, som var mindre ved kombinasjonsbehandling, var det ingen forskjeller i steady-state hormonelle, metabolske eller kardiovaskulære karakteristikker. Det ble konkludert med at kombinasjonsbehandling ikke gir bedre humør og kognitiv funksjon sammenliknet med standard T4 monoterapi (4).

En annen dobbeltblind, randomisert, kontrollert studie hadde ett pasientmaterial som bestod av 141 pasienter som hadde brukt T4 monoterapi i mer enn 6 måneder. De ble fordelt i grupper der en tredjedel fikk fortsette med original behandling, en tredjedel fikk T4 + T3 (10:1) kombinasjonsbehandling i og den siste gruppa fikk T4 + T3 (5:1) kombinasjonsbehandling. Pasientene foretrakk kombinasjonsterapi, men tester utført for å måle grad av slapphet, velfølelse og neurokognitive funksjoner kunne ikke forklare hvorfor kombinasjonsterapien ble foretrukket. Svakheter med studien inkluderte lave TSH verdier i kombinasjonsbehandlingsgruppen noe som kan indikere overbehandling og vekttap i de samme gruppene noe som kan ha resultert i økt andel positive subjektive tibakemeldinger (5).

En større kontrollert randomisert dobbeltblind studie sammenliknet bruk av T4 + T3 kombinasjonsbehandling (5:1) med standard T4 monoterapi hos 697 hypotyroide pasienter. Resultatene viste at subgrupper av pasienter kan få forbigående forbedring ved substitusjon til kombinasjonsterapi, men gav ikke konkluderende data for at det er en spesifikk forbedring ved bytte fra monoterapi til kombinasjonsterapi (6).

Konklusjon
Thyroid Armour er et T4 + T3 kombinasjonspreparat basert på tørket grisetyreoidea. Flere nyere studier sammenlikner bruk av T4 monoterapi og T3 + T4 kombinasjonsterapi. Ingen av disse påviser signifikante objektive forskjeller (hormonnivåer, fysiologiske tester og kognitive tester) til tross for at et flertall av pasientene foretrekker kombinasjonsbehandling."

Referanser:

1. ArmourTM Thyroid. http://www.armourthyroid.com/armourthyroid_pi.pdf (24.20.2006).
2. Klasco RK (Ed): Thyroid Armour (Drug Consult). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (dd. måned åååå).
3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (07.07.2005).
4. Siegmund W, Spieker K et al. Replacement therapy with levothyroxine plus triiodothyronine (bioavailable molar ratio 14:1) is not superior to thyroxine alone to improve well-being and kognitive performance in hypothyroidism 2004. Clin Endocrinol; 60(6): 750-7.
5. Appelhof BC, Fliers E et al. Combined therapy with levothyroxine and liothyronine in two ratios, compared with levothyroxine monotherapy in primary hypothyroidism: a double-blind, randomized, controlled clinical trial 2005. J Clin Endocrinol Metab; 90(5): 2666-74.
6. Saravanan P, Simmons DJ et al. Partial substitution of thyroxine (T4) with tri-iodothyronine in patients on T4 replacement therapy: results of a large community-based randomized controlled trial 2005. J Clin Endocrinol Metab; 90(2): 805-12.