Barndommens spøkelser og Alice Miller

[Vigdis]

Alice Miller snakker om et vitne. Et vitne som ser barnet. Dette vitnet kan redde et barn. I Dagbladet i dag leser jeg en kronikk av en kvinne som er vokst opp med foreldre som er alkoholikere. Hun etterlyser dette vitnet som ikke var der i barndommen hennes.

Jeg var den obsternasige jenta som alltid var frekk og spydig og derfor gang på gang måtte sitte igjen i friminuttene. Sannheten var at jeg var desperat etter voksenkontakt. Jeg var den jenta som alltid hadde på meg for lite klær på vinterstid, og fikk spydige kommentarer fra andre barns foreldre i nabolaget når det var minus ti kuldegrader: «Er du for tøff til å gå med lue du da?!» Mens sannheten var at jeg ikke hadde noen lue. Drømmen min var en mor som maste om at jeg ikke måtte glemme lua mi. Jeg var den jenta som ofte kom for seint på skolen, og som ble ertet fordi jeg luktet piss. Sannheten var at jeg selv måtte sørge for å komme meg opp om morgenen. Det hjalp ikke at jeg var sengevæter fram til tenåra, og at ingen av foreldrene mine hadde kapasitet til å sørge for at jeg fikk dusjet før jeg gikk på skolen.

Ingen tok meg noensinne på fanget, klemte meg og forklarte at det som foregikk hjemme ikke var min feil. Ingen satte seg noensinne ned på huk, så meg i øynene og fortalte meg at mamma og pappa led av en sykdom og at jeg aldri måtte finne på å skamme meg over det foreldrene mine gjorde. Ingen satt seg ned sammen med meg, inntil meg, og forsikret seg om at jeg visste at det var forståelig at jeg elsket foreldrene mine, selv om jeg skammet meg over dem, og at jeg ikke måtte føle skyld fordi jeg håpet innerst inne at jeg var forbyttet ved fødselen og at mine egentlige foreldre var A4 mennesker med hverdagsrutiner og varme luer til kalde vintrer.

Alle visste, men ingen grep inn.

Så mange barn som går rundt og lider fordi alle har nok med sitt. Vi ser, men later som om vi ikke ser når barn blir mobbet på skoleveien, eller taler et språk med hele seg som sier at noe står galt til hjemme.

Og med bry seg, mener jeg ikke iverksette tiltak og sørge for oppfølging og blablabla fordi det står i en tjenestepersons stillingsbeskrivelse, mandat eller hva vet jeg. Med det å bry seg, mener jeg at man gjør alle de tingene jeg ramset opp ovenfor: Sette barnet på fanget, stryke det over kinnet, ta med ei ekstra lue, fortelle barnet at det er et vakkert barn. For er det noe som er helt sikkert, så har alle disse det til felles at de føler seg stygge, skitne, verdiløse, utenfor og uverdige, og det å bli sett av noen, om enn bare én person, kan utgjøre den store forskjellen.

[Anisa]

Alice Miller snakker om et vitne. Et vitne som ser barnet. Dette vitnet kan redde et barn. I Dagbladet i dag leser jeg en kronikk av en kvinne som er vokst opp med foreldre som er alkoholikere. Hun etterlyser dette vitnet som ikke var der i barndommen hennes.

... og måske heller ikke i den voksne alder, Vigdis? Prøv at læse kommentarer under denne artikel i EB i dag. Det er utroligt svært at opretholde "troen på mennesker" når ethvert lort har adgang til at lægge egen indre svinehund ud til offentlig skue. Det lover ikke godt for udsigterne til at komme sig af en traumatisk barndom, når halvdelen af befolkningen tænker, føler og handler som uhyrer.

[Vigdis]

Det er en sterk beskrivelse av en vond barndom, Anisa. Aporopos det, du får meg med denne artikkelen til å tenke på en bok jeg leser nå. Jeg begynte for en tid siden å lese på nytt Karl-Ove Knausgårds bok tre i Min Kamp serien, som handler om hans eget liv. Den er sterk. Men jeg hoppet da jeg leste bak på boken, hvor forskjellige anmeldere er sitert

”en lun, munter og konvensjonell barndomshistorie … Boken har en nydelig prolog … Denne tredje boken setter leserens barndom i spill … Knausgård har et like godt blikk for små som store begivenheter … fengslende lesning”
Kilde
INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN

Boken handler om en dysfunksjonell familie på 70-tallet. Faren er lærer og en hustyrann av dimensjoner. Utad er faren respektert og fremstår på en helt annen måte enn han gjør når han er helt alene med sine to små sønner. Igjen og igjen beskriver Knausgård situasjoner hvor han som liten gutt er livredd for faren, faren slår, han blir rasende for absolutt ingenting, barna vet aldri når denne orkanen rammer dem.. Dette skjer aldri når moren er tilstede. Jeg kjenner at boka setter meg helt ut når jeg leser den, jeg lurer på hvem moren var, hvorfor hun aldri så noe av dette? Så hun ikke at barna var redde for faren sin? Lurte hun aldri noen gang på hvorfor? Denne faren ender opp som alkoholiker tilslutt. Han har sine bunnløse hull fra en trist barndom. Uansett ser det ikke ut til at jeg og anmelderen har lest samme bok, jeg ville aldri kalt det for en lun og munter bok. Den gjør alt for vondt til det, i store deler av den.

[Vigdis]

Tilfeldigheter på nettet gjør noen ganger at ting som vekker interesse dukker opp. Nå var det en artikkel om en amerikansk predikant som har skrevet en bok om barn og straff http://www.nytimes.com/2011/11/07/us...-spanking.html The Pearls provide instructions on using a switch from as early as six months to discourage misbehavior and describe how to make use of implements for hitting on the arms, legs or back, including a quarter-inch flexible plumbing line that, Mr. Pearl notes, “can be rolled up and carried in your pocket.” Dette er barnemishandling. Hvordan kan et seks måneder gammelt barn gjøre noe galt? Og selv om barnet gjør noe galt, skal det ikke bli slått. Når skal barn få samme rettigheter som voksne verden over?

Her er pastorens hjemmeside http://nogreaterjoy.org/articles/too-young-to-spank/

Spanking at any age should only be administered by those who have a proper philosophy of spanking and are not emotionally-driven.

Så hvis du kontrollerer humøret ditt er det helt greit? Det er aggresjonen som er feil, og ikke volden?

We have made the point here that children under three (give or take six months or so) cannot profit from corporal punishment, but we have made the point elsewhere that small children do profit from the application of the training rod. How are they different? In both cases, the child is being swatted with an instrument. There is a great deal of difference in both the severity and the number of “licks,” and also in the parents’ expectations and perspective. For that reason, we cannot arbitrarily specify a suitable age and declare that it is fitting to spank a child beginning at that point. Children differ, spankings differ, circumstances differ, and parents differ.

Om et seks måneder gammelt barn

But all of his demanding behaviors and disruptive outbursts become a heavy (sometimes embarrassing) burden for parents to bear, often leading them to ignore him, or worse yet, allow him to develop a deeply imbedded selfish attitude. It is obvious to any parent that the six-month-old can be demanding and angry. He can demand his way, even when it is not good for him, like crawling on the floor in a restaurant, or eating what he ought not. He can demand to have your glasses, which he will immediately destroy, and scream defiance if you do not comply with his lusts.

Noen ganger skulle jeg ønske at det skulle være foreldresetifikat. Denne mannen skulle aldri fått barn. Boken hans har et opplag på 670 000 bøker. Hvis hver familie har minst to barn, så blir det mange skadede barn.....

Beskrivelse av et barn som er litt mer enn seks måneder

He is a hardened, hedonistic heathen,

Luther sa at man kunne se om barnet var fra Gud eller djevelen når det lå i vuggen. Denne mannen er like gal som Luther i sitt syn på barnet. Forskjellen er at det er så mye mer kunnskap tilgjengelig i dag.

It is a path without anger or loss of control. It is the method of training, the walk of discipline. First, the parent must be trained to exercise personal discipline, and then he is capable of constraining the child to walk in discipline—sometimes by application of the rod of training. The child grows up emotionally secure, with no self-loathing, wrapped in a bright beam of love, and walking securely on the ground of self-respect. It is a journey that ends with exceptional adult children who bless their parents.

Det er fantastisk hvordan det er mulig å blande fysisk avstraffelse med kjærlighet. Man søker kontroll over barnet.

“When is a child too young to spank?” Based on my definition of “spanking,” I can answer the question. A child is too young to spank when spanking is not profitable to the child. Of course, the same applies to a child of any age.
Let me give you an example of the application of the “rod of training.” A six-month-old throws his food bowl on the floor because he doesn’t like what is in it. This is the early stage of self-will and defiance. If the little guy gets away with it and if his parents don’t constrain him to do otherwise, then they are normalizing such behavior. Furthermore, they are allowing the seeds of defiance to grow in the child’s soul.

Et barn på seks måneder med begrenset motorikk viser altså trass og motstand når bollen med mat havner på gulvet? Oh my god......

jeg blir nødt til å sitere mer, dette er så utspekulert og forferdelig

So we watch him, knowing his propensity to selfish compulsion. When he seizes his bowl with intentions of dumping it, swat the offending hand with a little instrument (light wooden spoon, rubber spatula, flexible tubing less than a quarter inch in diameter, or any instrument that will cause an unpleasant sting without leaving any marks). As you swat the offending hand, say “No” in a normal commanding voice.

Du skal altså passe på å straffe barnet ditt, du skal markere barnets sjel, barnet vilje skal knekkes og knuses og underkastes din. Men ingen skal se merkene av din behandling. Ganske fiffige torturmetoder hva? utført i kjærlighet av vennlige og gode foreldre.

Ja, jeg glemte å fortelle at det følger litt død i hælene på denne gode gudsmann

Debate over the Pearls’ teachings, first seen on Christian Web sites, gained new intensity after the death of a third child, all allegedly at the hands of parents who kept the Pearls’ book, “To Train Up a Child,” in their homes. On Sept. 29, the parents were charged with homicide by abuse.

In the latest case, Larry and Carri Williams of Sedro-Woolley, Wash., were home-schooling their six children when they adopted a girl and a boy, ages 11 and 7, from Ethiopia in 2008. The two were seen by their new parents as rebellious, according to friends.

Late one night in May this year, the adopted girl, Hana, was found face down, naked and emaciated in the backyard; her death was caused by hypothermia and malnutrition, officials determined. According to the sheriff’s report, the parents had deprived her of food for days at a time and had made her sleep in a cold barn or a closet and shower outside with a hose. And they often whipped her, leaving marks on her legs. The mother had praised the Pearls’ book and given a copy to a friend, the sheriff’s report said. Hana had been beaten the day of her death, the report said, with the 15-inch plastic tube recommended by Mr. Pearl.

The same kind of plumbing tube was reported to have been used to beat Lydia Schatz, 7, who was adopted at age 4 from Liberia and died in Paradise, Calif., in 2010. Her parents, Kevin and Elizabeth Schatz, had the Pearl book but ignored its admonition against extended lashing or harm; they whipped Lydia for hours, with pauses for prayer. She died from severe tissue damage, and her older sister had to be hospitalized, officials said.

[Vigdis]

Her er en kritisk artikkel med sitater fra Pearls vennlige og gode oppgragelsesmetoder http://religiouschildmaltreatment.co...michael-pearl/

[Kevlin]

På midten av 80-tallet var det spesielt Hans Bratterud som forfektet "pryl med kjærlighet":
http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Bratterud
"..pastor Bratterud i tillegg anmeldt da han fortalte at han slo barna sine med kjærlighet
fordi det står i Bibelen at man skal tukte i oppdragerøyemed."

Min mor og jeg så et TV-program dengangen - hvor Bratterud/Svinepelsen var med i en diskusjon om akkurat dette -
etter en stund sier min mor:
- Jeg syns han har rett. Du og søsknene dine fikk jo ris da dere var små;
og dere tok jo ikke skade av det!

Jeg var stille bare et lite øyeblikk, så sa jeg:
- Hvordan vet du det?

Hun hadde ikke annet svar enn et litt perpleks uttrykk - og så:
- Nei... det er jo sant.

[Vigdis]

Det finnes masse forskning som viser at det oppstår hjerneskader av å straffe barn. Så moren din tok helt feil Kevlin. Om du snakker med henne om dette fortsatt kan du fortelle henne det. Hun har sannsynligvis blitt slått selv, uten at det er en formildende omstendighet. Du fortjener mange varme klemmer Kevlin

[Mod]

jeg blir nødt til å sitere mer, dette er så utspekulert og forferdelig Du skal altså passe på å straffe barnet ditt, du skal markere barnets sjel, barnet vilje skal knekkes og knuses og underkastes din. Men ingen skal se merkene av din behandling. Ganske fiffige torturmetoder hva? utført i kjærlighet av vennlige og gode foreldre.

... eller lärare, med de flesta föräldrars godkännande?


Kilde: http://www.kristeligt-dagblad.dk/art...ales-i-hjernen

I morgen begynder fejringen af folkeskolens 200-års jubilæum. I hovedparten af årene har lærere tugtet skoleelever, når de skulle straffes. Selv om det var forbudt, var det alment accepteret af alle, at der blev delt lussinger ud. (...)

»Jeg tror, at de prygl, børnene skal have, bør de have som små, at der er nogen mening i det tilsyneladende meningsløse ord, at ’de prygl, et barn får, glemmer det aldrig’. De prygl, der gives, før barnet er tre år, kan bedst forsvares, fordi der ofte i den alder kun er denne ene vej til at komme i kontakt med barnet«.

Og i en bog til lærerstuderende, ’Praktisk skolegerning’, fra 1933 forklarer forfatterne vigtigheden af at slå eleverne. En lærer, der ikke slår sine elever, »gør sig skyldig i pligtforsømmelse, såfremt han af slaphed eller fejhed undlader at revse et barn, som efter hans overbevisning har tugtelse behov«.

Kilde: Beretninger fra øretævernes holdeplads (Politiken.dk)

[Vigdis]

I dag, hvor mobbing har kommet opp på timeplanen, forsøker lærerne i mange av tilfellene å legge skylden på mobbeofferet i stedet for å gi mobberen et ansvar, pluss selv å ta ansvar som voksen. Ann Heberleins bok "Det var inte mitt fel: om konsten att ta ansvar" er en sterk bok. Den viser til flere tilfeller hvor retorikken er helt vanvittig. Anbefales varmt for alle som interesserer seg for alle livets situasjoner hvor det å unnlate å ta ansvar er så alt for lett.

[Mod]

• Child Mistreatment, Child Abuse What is it ? Les beskrivelsen her


• How is Emotional Blindness Created. Les beskrivelsen her

NRK Alice Miller

Hvem var Alice Miller?
Norsk dokumentar. Alice Miller ble berømt for sine bøker om barndomstraumer og hva de kan føre til. Men hvordan var det å vokse opp som hennes sønn? Og hvorfor holdt hun sin egen historie skjult?

• http://tv.nrk.no/program/MDFP1300501...r-alice-miller

Tilgjengelig kun i Norge
Første gang sendt: NRK2 13.05.2015 21:40
Siste gang sendt: NRK2 14.05.2015 23:40
Planlagt sendt: NRK2 25.05.2015 11:50
Varighet: 49 minutter


I begynnelsen var oppdragelsen. I
Portrettprogram om og med Alice Miller. Om respekt for barn, barndommen og ansvaret som hviler på foreldrene. Hva skjuler seg egentlig bak ordet oppdragelse?

• http://tv.nrk.no/serie/i-begynnelsen...385/03-02-1987

Tilgjengelig i: Hele verden
Første gang sendt: NRK1 03.02.1987
Siste gang sendt: NRK1 03.02.1987
Episodetittel: I begynnelsen var oppdragelsen 03.02.1987
Varighet: 50 minutter


I begynnelsen var oppdragelsen. II
Portrettprogram om og med Alice Miller. Om kunst kontra terapi, og det Miller kaller "psykoanalysens store løgn".

• http://tv.nrk.no/serie/i-begynnelsen-var-oppdragelsen

Tilgjengelig i: Hele verden
Første gang sendt: NRK1 06.02.1987
Siste gang sendt: NRK1 06.02.1987
Episodetittel: I begynnelsen var oppdragelsen 06.02.1987
Varighet: 34 minutter