Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010

[smgj]

Poenget er å se om det kan være noe egenproduksjon å spore. Det vil jeg ikke se dersom jeg inntar nok eller mer stoffskiftehormon enn kjertelen min ville ha produsert gitt den var frisk og dermed undertrykker. Og ja, jeg er på det rene med at dette kan, og kanskje sannsynligvis vil, medføre iallfall kortere nedtur - det advarte også legen om. Men jeg ønsker å prøve dette.... siden jeg ikke har gitt opp kjertelen min (selv om jeg innser at det er lite håp.) Men jeg sier også som med fjellvettreglene - det er ingen skam å snu (i tide) om vær og føreforhold skulle bli for ille. Med det mener jeg at jeg ikke kommer til å forsøke å trumpe dette gjennom på bekostning av varme, hår og humør... for å nevne noe.

Du har helt rett i å være bekymret fordi jeg mentalt reagerer ganske raskt på t3-mangel, Anisa. (Takk for omtanken, alle sammen.) Men denne gangen er både jeg og ikke minst ektemannen mye mer klar over hva som er mine symptomer - og forventer dem og vil kjenne dem igjen. (Giddeløshet, isolasjon, irritabillitet, trøtthet og frossenhet.) Når/om de kommer skal vi løpende vurdere situasjonen. Og jeg er forberedt med blodprøveark som jeg kan benytte før ordinær konsultasjon. Jeg har ingen lyst til å gå langvarig "hypo" igjen, nei.
Da jeg gikk ned fra 150mg til 135 mg hadde jeg f.eks 2-3 dager hvor jeg var litt kald, trøtt og oppfarende før jeg var som vanlig igjen. Om nedgangen fra 135 til 120 også er sånn, så er det greit. Nå er jeg på 135mg og ser vel for meg å gå ut april før jeg forsøker meg med 15mg mindre. 120mg var den første dosen jeg fungerte på i lengre tid, så jeg regner vel med at den skal gå greit, iallfall nå på våren.

Men igjen - alt er under løpende vurdering - og jeg legger ingen prestisje i dette forsøket. (Av og til kjennes det ut som jeg sitter på min egen skulder og overvåker om ulike situasjoner er "hypo", "hyper" eller "vanlig" - det er litt slitsomt innimellom, skal jeg si dere.)

[Anisa]

Well, what can I say? Don't be a stranger if it goes worse than expected, until things are going well again.

[smgj]

Well, what can I say? Don't be a stranger if it goes worse than expected, until things are going well again.

Nei - det er nok første plass jeg kommer til å slikke mine sår...