Helsemagasinet VOF Nr. 2 2013, 4. årgang.

Leder

Lengre matpauser, men bør skolebarn spise brød?

Aftenposten har påpekt at skolebarn har liten tid til å spise. Noen har kun 10 minutters matpause, alt for lite til å roe seg ned og fordøye maten. Aktive barn bør spise oftere enn voksne, og sultfølelse kan gi konsentrasjonsvansker. Løsningen er imidlertid ikke å spise brød minst hver 3. - 4. time, slik enkelte foreslår. Barn trenger de samme næringsstoffene som voksne og bør spise slik at de blir mette og holder blodsukkeret jevnt i timer. Det er ikke mulig med et høykarbokosthold basert brød. De som spiser mer fett og mindre karbohydrat, tilfører hjernen ketoner, som fungerer utmerket også om man er sulten. Sukkeravhengige må spise ofte for å unngå blodsukkerfall med påfølgende kognitiv svikt.

Statlige ernæringsråd er utdatert: Barna bør spise frukt og grønnsaker, drikke lettmelk/ekstra lettmelk eller skumma, spise brød og drikke juice/vann. Få norske skoler tilbyr varmmat, i motsetning til Island, Finland og Sverige; de fleste overlater til foreldre å lage matpakke (brødmat). Som voksne er imidlertid barn resultat av flere millioner års evolusjon, og deres gener er best tilpasset kostholdet til fortidsmiljøets jegere og sankere. Derfor bør skolemat basere seg på "steinalderprinsipper": Et varmt, fettrikt lavkarbokosthold gir hjernen mulighet til å fungere hele dagen, og behovet for måltider hver 3.-4. time bortfaller. Tre-fire optimalt sammensatte måltider i døgnet er nok; barn som får 6-7 måltider per dag, spiser åpenbart feil!

Hovedtemaet denne gangen er mammografi og brystkreft. Stadig flere forskere har kommet til at røntgenundersøkelser (inkludert CT og mammografi) av brystene bidrar til mer kreft. Nyere forskning har funnet fram til et ufarlig alternativ kaldt elastografi, hvor ultralyd måler vevets elastisitet. En kreftsvulst er mindre elastisk enn friskt vev og kan derfor lett påvises.

Forskeren Steve Hickey tilbakeviser påstanden om at vitamintilskudd bidrar til mer kreft (ortomolekylær medisin); vi tar opp betydningen av optimal fettsyrebalanse og hvordan man kan måle den og ser nærmere på "supermat". Dessuten diskuterer vi optimal væskebalanse i forbindelse med trening, hvordan stress påvirker vår helse via adrenalin og kortisol og betydningen av høyfettkosthold for å motvirke MS.

God lesning!

Dag Viljen Poleszynski
www.vof.no