Ja, Fruemå, det stemmer med varmefølelse og kortisol! I går klarte jeg å gå ned 6.25 mg på kortison acetate (husk at den skal innom leveren, derfor tar jeg ca 1/3 større dose enn jeg ville gjort med hydrokortison). Og endelig, i natt sov jeg tungt og godt igjen. Nå bruker jeg 31.25 mg kortison acetate per dag. Jeg har fortsatt litt for mye varmefølelse. Men om jeg skal gå ned mer, må jeg uansett ta det litt rolig, så kroppen venner seg til det. Men jeg er svært optimistisk nå når det gjelder binyrer og energi fremover.


Jeg lurer på mye. Jeg var ikke så dårlig i binyrene nå, som da det smalt for noen år siden. Jeg synes likevel at jeg har kommet meg forbausende fort denne gangen. Det er mange faktorer som har bidratt til dette: jeg sykmeldte meg med en gang og meldte meg litt ut av verden i en måned, sa nei til en masse, og prioriterte meg selv. Jeg hadde alle hormonene jeg var lav på som tilskudd. Det hadde jeg ikke den første gangen. Jeg bruker LDN, og lurer svært mye på hva den gjør, om om den gjør noe for meg. Jeg har også vært nøye på å ha minst en økt med mindfulness og hvile hver eneste dag nå. Det er som en energibombe etterpå. Jeg ligger med bølgeskulp eller fuglelyder i øret, det er svært beroligende og avslappende. I tillegg bedriver jeg aktiv stimulering av binyrene med kveldsdosering. Det gjorde jeg ikke forrige gang.

Jeg har problemer med å ta hele dosen som kveldsdose. Det kan gå med 3 grain. men både 4 og 5 grain kjennes som om det blir for mye T3 på natten. Jeg ble full av maur og uro. Derfor deler jeg opp og tar resten på dagen. Er det noen andre som har samme problem?