En venn har en autoimmun sykdom under oppseiling, uvisst hvilken. Vedkommende begynte å trene, og fikk masse ubehag og smerter rundt i kroppen. Etter råd fra fysioterapeut har treningen nå blitt redusert til to dager per uke, utover det er det vanlig turgåing, som alltid har gått greit og smertefritt. Det er helt tydelig at trening ikke bør skje oftere enn hver tredje til hver fjerde dag for å unngå protester fra kroppen. Min venn sier at dette er noe som nå ved ettertanke har vært kjent helt tilbake fra barndommen. Derfor var gym ikke noe elsket fag, og fysisk trening utover endel sykling og turer i skog og fjell ble ubevisst unngått.

Fysioterapeuten foreslo også langkjøring fremfor intervalltrening for dem som har autoimmune lidelser. Langkjøring er lavere puls, men jevnt tempo i 40-60 minutter. resultatet blir like bra som intervall, men det tar lengre tid, og det er mindre press på kroppen.

Jeg synes dette er spennende. Hva skjer med oss som har autoimmune sykdommer? Hvorfor blir det vanskelig for mange å trene utover et visst nivå?