Jeg tror det beste du kan gjøre er å ikke stresse. Det kan godt hende at ditt lille barn merker at du er urolig. Problemet med blodkortisol er at det skal ikke mye stress og uro hos deg før det slår ut på blodprøven. Derfor
vil jeg anta at du unødig utsetter barnet ditt for en prøve som ikke vil vise noe som helst.

Mitt barn ble født av en mor med binyreproblemer. Det var ingen som visste at jeg hadde det da. Jeg var totalt utmattet i barnet første leveår. Dette barnet, om det er noen trøst for deg, er full av energi, barnet er ikke lengre et barn men er voksen, og fungerer maksimalt mentalt, fysisk og på alle måter

Jeg var svært bekymret for barnet mitt. Nå kan jeg le av det. På den tiden var det et vanvittig kjør om krybbedød. Jeg våget nesten ikke sovne de første nettene etter at jeg kom fra sykehuset. Senere bekymret jeg meg om alt mulig annet. Så mye bortkastet tid på bekymringer!

Jeg tror det er for tidlig å finne ut noe som helst om barnet ditt. En annen ting er at vi lever i en tid hvor normalitetsgalskapen er ekstrem. I skolen og ned på barnehagenivå blir barn vurdert innenfor en snever normalitetsform, les denne her http://morgenbladet.no/ideer/2012/ko...r#.UV0kTqtuaX0 . Vi er alle ulike, det er noe av sjarmen med mennesker at vi finne si alle slags utgaver, mentalt og fysisk.