Kjære...kjære Anisa.
Tusen takk for at du tok deg tid til å ville hjelpe meg, det er helt fantastisk. Du må virkelig tro jeg setter pris på det. Min situasjon er vanskelig, det forstår jeg men håpet er jo at også jeg skal få det bedre.
Et av symptomene på det vi strever med er dårlig hukommelse... problemer med å huske info som blir gitt oss. Jeg har lest igjennom alt du har linket til og kjenner meg igjen i mye her, hva jeg sitter igjen med får tiden vise. Du må ikke være redd for at noe av det du har skrevet kan bli feil, jeg er bare så evig takknemlig for at du prøver å hjelp, viser din medmenneskelighet, gi meg håp om bedring.
Jeg har skrevet ned mye, tar det med til legen mandag.
I min signatur har jeg skrevet at eggstokkene ble fjernet 2007, her har jeg nok gjort en feil.
2003 fikk min niese (32 år) eggstokkkreft, jeg fikk da tilbud om å teste meg med tanke på om dette kunne være genetisk (hun døde)Min mor, søster og tre kusiner døde av brystkreft noen år før.
Jeg har altså arvet en skadelig BRCA 1 mutasjon. Eggstokkene ble fjernet, østrogen var bannlyst, kom da ganske fort i en heftig overgangsalderen.
Har så gått til årlig MR/ mamografi siden. 2007 ble det under en slik konsultasjon oppdaget kreft og begge bryst ble fjernet noen dager etter.
Jeg har vært pasient hos DS i snart 2år, min fastlege var helt ubrukelig, sendte meg på kurs i lightnings prosess som selvfølgelig ikke hadde den minste effekt på mine problemer.
Jeg har brukt Progestoron 25 mg i 8 mnd( glemte også å skrive det) Østrogen var han lite villig til å gi meg. Like før jul byttet jeg til en privat gynekolog, hun lyttet til det jeg hadde å fortelle, tok en tlf til en kollega og foreslo at jeg skulle start med østrogen Bruker nå Activell 1 mg/ o,5 mg, ny time medio februar.
Hun sa akkurat det samme som deg Anisa "du har jo hverken eggstokkkreft eller bryst" skal du få det bedre er dette en helt nødvendig hjelp.
Jeg har nå bestemt meg for å ta Thyroid til natten, vil gi det en ny sjanse. Vil også snakke mer med min lege ang det med t3 behandling, gjør ikke dette uten at han er med meg.
Som du sier Anisa er det mye jeg må forholde meg til, ikke enkelt......men håpet er jo at også jeg
kan få lov til å leve det livet jeg fortjener. Vigdis skrev noe i et av sine innlegg " jeg våkner nå hver morgen med et smil om munnen" DETTE GA MEG HÅP.
Du skriver også Anisa at jeg må fortsette å beholde håpet, kan love deg at selvfølgelig gjør jeg det men det må også sies at det er mange.... mange tøffe dager. Det å være langvarig syk tærer på bade sjel og sinn.
Takk igjen, ønsker deg en god søndag, klem fra meg