Helsemagasinet VOF

[Kevlin]

I årets første VOF fortsetter de sin serie om hormoner -
denne åttende artikkelen handler om progesteron og østrogen, Svært BRA!!
Teksten er av Leif Ims og er bearbeidet av Dag Viljen Poleszynski

Anbefales


Pssst/tips: bladet koster hele 85,- i løssalg så jeg leser det på biblioteket,
eventuelt låner med meg de bladene som ikke er den nyeste utgaven.

[Mod]

Helsemagasinet VOF Nr. 2 2013, 4. årgang.

Leder

Lengre matpauser, men bør skolebarn spise brød?

Aftenposten har påpekt at skolebarn har liten tid til å spise. Noen har kun 10 minutters matpause, alt for lite til å roe seg ned og fordøye maten. Aktive barn bør spise oftere enn voksne, og sultfølelse kan gi konsentrasjonsvansker. Løsningen er imidlertid ikke å spise brød minst hver 3. - 4. time, slik enkelte foreslår. Barn trenger de samme næringsstoffene som voksne og bør spise slik at de blir mette og holder blodsukkeret jevnt i timer. Det er ikke mulig med et høykarbokosthold basert brød. De som spiser mer fett og mindre karbohydrat, tilfører hjernen ketoner, som fungerer utmerket også om man er sulten. Sukkeravhengige må spise ofte for å unngå blodsukkerfall med påfølgende kognitiv svikt.

Statlige ernæringsråd er utdatert: Barna bør spise frukt og grønnsaker, drikke lettmelk/ekstra lettmelk eller skumma, spise brød og drikke juice/vann. Få norske skoler tilbyr varmmat, i motsetning til Island, Finland og Sverige; de fleste overlater til foreldre å lage matpakke (brødmat). Som voksne er imidlertid barn resultat av flere millioner års evolusjon, og deres gener er best tilpasset kostholdet til fortidsmiljøets jegere og sankere. Derfor bør skolemat basere seg på "steinalderprinsipper": Et varmt, fettrikt lavkarbokosthold gir hjernen mulighet til å fungere hele dagen, og behovet for måltider hver 3.-4. time bortfaller. Tre-fire optimalt sammensatte måltider i døgnet er nok; barn som får 6-7 måltider per dag, spiser åpenbart feil!

Hovedtemaet denne gangen er mammografi og brystkreft. Stadig flere forskere har kommet til at røntgenundersøkelser (inkludert CT og mammografi) av brystene bidrar til mer kreft. Nyere forskning har funnet fram til et ufarlig alternativ kaldt elastografi, hvor ultralyd måler vevets elastisitet. En kreftsvulst er mindre elastisk enn friskt vev og kan derfor lett påvises.

Forskeren Steve Hickey tilbakeviser påstanden om at vitamintilskudd bidrar til mer kreft (ortomolekylær medisin); vi tar opp betydningen av optimal fettsyrebalanse og hvordan man kan måle den og ser nærmere på "supermat". Dessuten diskuterer vi optimal væskebalanse i forbindelse med trening, hvordan stress påvirker vår helse via adrenalin og kortisol og betydningen av høyfettkosthold for å motvirke MS.

God lesning!

Dag Viljen Poleszynski
www.vof.no

[Mod]

Helsemagasinet VOF Nr. 3 2013, 4. årgang.

Leder

Alternativ medisin uten virkning?

Biologiprofessor Kristian Gundersen diskuterer i boka Snåsakoden (Aschehoug, 2013) det vitenskapelige grunnlaget for alternative metoder og hevder at ingen av dem er dokumentert effektive. Professor Nils Chr. Stenseth skrev i Aftenposten 3. mars at det "florerer med « alternative* retninger" og at slike behandlinger i det store og hele er uten dokumentert effekt. Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes la i Klassekampen 21. mars til at homøopati "aldri er blitt påvist å ha effekt, og dens piller er ren placebo."

Alternativ medisin har de siste åra fått negativ omtale blant annet i NRK-programmet »Folkeopplysningen (se VOF 2013 nr 1 og 2) og av Humanetisk forbunds "Folkeaksjon mot lureri". Skolemedisin blir framhevet som solid fundert, og Vassnes hevder til og med at vi kan takke medisinske framskritt for at "vi i dag lever nesten dobbelt så lenge som våre oldeforældre". Maksimal levealder er imidlertid ikke økt vesentlig de siste par tusen år, men barneedødeligheten falt kraftig etter at de store epidemiene ebbet ut på 1900-tallet. I dag overlever spedbarn med en fødselsvekt på godt under en kg, noe som var utenkelig bare for noen tiår siden. Gjennomsnittlig levealder har økt siden våre oldeforeldres tid i hovedsak på grunn av bedret hygiene (kloakkanlegg, rent vann, renovasjon), mindre nød og fattigdom. Antibiotika og akuttmedisin har bidratt, men de viktigste faktorene var endringene i leveforhold.

Vi kommer senere til å følge debatten som Gundersen har satt i gang på en saklig mate. Det betyr å presentere motargumenter der vi er uenige og at vi støtter synspunkter vi er enige i, uansett hvem som skriver hva og hvordan.

Denne gangen fokuserer vi på norsk landbruk og landbrukspolitikk. Vi ønsker å bidra til en debatt om hvordan vi kan produsere matvarer som gir oss bedre helse og en mer rettferdig verden. I VOF er vi mer opptatt av kvalitet enn matvareprisene, som er historisk lave. De siste tiara har reallønna økt kraftig for nesten alle yrkesgrupper, men i motsetning til dagligvarekjedene og næringsmiddelindustrien har bøndenes inntekter stått stille.

Blant andre vigtige temaer denne gangen tår vi opp hvorvidt store doser vitamin C kan føre til nyrestein, mulige farer forbundet med å drikke mye vann når man trener, kosttilskudd mot stress og intervjuer av to kritikere til myndighetenes ernæringsråd.

Vi håper på en varm og solfylt vår og at temaene fenger!

Dag Viljen Poleszynski
www.vof.no