Ny oppdatering (Det blir sjelden, men jeg ER her).

Eksamensarbeidet er godkjent (men god karakter ). Godt å bli ferdig med det som var påbegynt i 2006. Jeg er dermed tilbake i 100% jobb. Min svenske lege ville at jeg skulle gå ned i dose på Erfaen til 90mg (på grunn av TSH-en), så jeg tenkte at jeg skulle prøve. Men verdiene synker rakt i bunnen (11 i Fritt T4 og 3,8 i FT3), så da jeg fikk vite det i uka, så økte jeg dosen momentant. Legen har nok ikke noe å si til det. Det går å resonere med ham.

Har en tøff arbeids-situasjon i år. Vi er stort sett 2 voksne på 30 livlige 5- og 6-åringer. Herlige unger, og jeg liker min jobb, men det sliter å ikke kunne nå over alle og ha tid til å "se" hvert enkelt barn. Noen spesielle skulle også hatt mere ressurser (dårlig økonomi i kommunen), så når man i tillegg legger til lite tid til planlegging, så blir det stress. Så jeg har vært veldig trøtt utenom arbeidstiden. Prøver å komme meg ut en del, men det blir nok for lite av det.

Nå har jeg en hel helg framfor meg til egen disposisjon. Det har frosset på ute, så jeg MÅ legge om til vinterdekk på bilen under helgen, og det ser ikke ut i huset, men jeg får ta det jeg orker. Og neste uke er det høstferie, og dermed færre barn på fritids. Jeg skal jobbe mandag og tirsdag, og etter det "hjem" til Norge noen dager for å hilse på mine gamle foreldre. Mor er 93 år nå, og far 89. Jeg er mest urolig for min far, for han har en infeksjon i kroppen, og responderer ikke på antibiotika, så nå har de avsluttet behandling. Han har levt et langt og bra liv, så han ønsker ikke noe livsoppholdende medisinering, og det aksepteres heldigvis av alle oss søsken. Likevel er det en påkjenning å vite at det bare går nedover og at det avgjørende øyeblikket kan komme uten at jeg kan nå fram til et siste farvel. Men jeg har forsøkt å besøke så ofte jeg har kunnet.

Ønsker alle som er innom en riktig god helg!