Har hatt lavt stoffskifte siden 1996. Gråteferdig.

[Halla]

Jeg skjønner at jeg var heldig som fant drømmeprinsen allerede som 20-åring. Etter et langt samliv var det jo ikke bare å kaste ut kjerringa når hun begynte å skrante . Nei, han står fortsatt bi, som det heter, og sannsynligvis er han ganske lei av syting og klaging. Forøvrig har han sine egne plager å hanskes med - du vet, ungdom og styrke har en tendens til å minke med årene . Bra at man eldest i takt! Når det er sagt, så tror jeg det må være verre når sykdom dukker opp i etableringsfasen til voksenlivet, så at dere også har hatt utfordringer ang. din helsetilstand tror jeg nok.

Du sier at du lenge følte deg ganske ok på 75 mcg. Men du må huske på at dette kan være en prosess som foregår i kroppen over flere år, og at ting forandrer seg. Plutselig kan det være et større behov for tilførsel av de hormonene du mangler. Så mange år som du har vært syk, så er det vel nærmest et under at du har klart deg på en slik filledose så lenge.

Ang. Balderklinikken, så betalte jeg ca.2000 kr. 1600 kr for første konsultasjon - men da fikk man jo sitte i en hel time og legge ut om alt som var galt . Syns ikke det var så ille, med tanke på at man kan gå derfra med et håp om å få det bedre. I tillegg var det 100 kr for prøvemateriell til kortisolprøver, og 350 kr (tror jeg) for prøvetaking. Da ble det analysert over 60 prøver for den prisen - masse blodtester, kortisol blod+spytt+urin, og noen matintoleranstester. Neste gang ble det også bestilt utvidet matintoleranstester, og de var ganske dyre - lurer på om det var 1200 eller 1400, og analysert på en privat lab. Prisene på konsultasjoner og telefonsamtaler står forresten på sidene deres. Hadde ikke en følelse av at min lege ville ta masse unødvendige prøver. Når jeg la fram mine problemer og ba om hjelp, så ville h*n gjøre sitt beste for å komme til bunns i saken. Fikk mange svar igrunnen....

Ellers ser jeg at det er billigere hos Øverbye i Arendal, men da må du jo reise noe lenger og ta reiseutgifter med i beregningen.

[I-D-M]

Takk for alle tips! Det virker mye og overveldende. Det gjør det alltid når man er sliten og nede. En ting å huske på kan være svært krevende. Jeg får vel låne noen penger til Balder. Noe av det viktigste man kan investere i er egen helse.

Jeg hadde ikke trengt å skrive her lenger. Frustrasjonene over ting der nede er over. Det samme er ting med samboer. Men det stressnivået det påførte fikk kanskje kroppen til å jobbe skikkelig med ting. Samtidig hadde jeg en periode bak meg som var ganske moro (alle liker da "ferie"). Jeg gikk ned 8 kilo totalt fra jeg dro ned 26. september til nå. De fleste kiloene gikk av uken etter at jeg hadde kommet hjem. Jeg følte meg i ganske bra fysisk form når jeg kom hjem, men helt elendig psykisk. Nå i dag har jeg gått opp ett halvt kilo. Hvorfor slutter kroppen og fungere? Jeg spiser det samme som før.

En annen ting jeg har tenkt på er at følsomheten i hud er ganske vekk. Jeg kjenner knapt når noen tar på meg. Tok hårfjerning på kroppen for noen år siden. Hun som gjorde det sa jeg klaget ingenting og at det var uvanlig. Jeg kjenner ikke smerte så godt. Plutselig kan det dukke opp blod på meg, men jeg aner ikke når såret har oppstått. Hvordan kan jeg relatere dette til stoffskiftet? Det er jo som alt annet. Denne følelsen begynte når stoffskiftet kom ut av balanse. I gode perioder normaliserer det seg. Det er sikkert på den måten alle andre vet hvilke symptomer som kan relateres til stoffskiftet også. Følsomhet for varme og kulde derimot er mye verre. Nå har jeg nettopp vært 3 uker i syden. Den varmen man får fra sola der nede er deilig, men det har ikke alltid vært slik. Det er kanskje verre med kulde. De siste årene har vi jo hatt vintre med ned mot 30 kuldegrader. Hvis jeg er i dårlig form da er det akkurat som det er null isolasjon i huden. Selvfølgelig hjelper det å kle på seg, men det blir aldri komfortabelt varmt. Det blir jevnt ubehagelig. Utrolig nok gleder folk seg over kulde og håper kaffe skal fryse til is før det når bakken. Folk er rare. Skulle gjerne bodd i syden året rundt.

Det har gått over fra å være frustrert og lei til "pratehjørnet" nå, men så lenge dere vil høre på meg så. Jeg har i hvert fall lært litt og vet litt mer om hvordan jeg skal gå frem herfra. Bare man orker å ha så mange baller i lufta da. Har ganske mye å ta tak i livet mitt nå.

[Vigdis]

I-D-M. En utregning som noen leger bruker er 1.6-1.7 mcg T4 pr kilo kroppsvekt. Så har mange av oss konverteringsproblemer og fordøyelsesproblemer etc som følge av hypotyreosen slik at en sånn regnetabell kan ikke brukes. Vi klarer ikke nyttiggjøre oss medisinene slik legene tenker seg det i teorien. Virkeligheten stemmer ikke med kartet.

75 mcg Levaxin er ikke en dose å stå på for en voksen mann! Du bør øke dosen litt etter litt. Og er du ikke ok, har fortsatt symptomer, når du er på 100 mcg, be om T3, Liothyronin eller thyroid som er både T4 og T3. T3 er det aktive hormonet. Jeg har kastet bort nærmere 20 år med medisiner som virket dårlig før jeg forsto at jeg omdanner T4 på et dårlig vis. Jeg ønsker ikke at andre skal kaste bort så mye tid som jeg har gjort. Å gå på 75 mcg høres for meg ut som om noen gir deg to tynne knekkebrød og ber deg trene hardt og jobbe full tid hver dag. Alle vet at det går ikke. Men å leve på 75 mcg Levaxin over lang tid???

Lykke til i kampen om å få livet tilbake