Parestesier/kiling i huden

[Ingvild]

Hei Ingvil
Håper du skjønner at hensikten med det jeg skriver ikke er å frata deg håpet om å bli bra av dine plager. Det jeg skriver er bare min mer eller mindre kvalifiserte oppfatning som pasient og helsepersonell. Hvis det er nevrologiske plager du har kan disse være irreversible. Det vil si at de ikke blir helt bra igjen. Jeg har hatt mange slike problemer selv og selv om de er bedre blir de ikke helt borte. Formen er bra. Jeg trener 6 timer i uka, jobber fullt og er kone og mor. Prøvene mine er bra, men disse smertene og ubehaget forsvinner foreløpig ikke. Poenget mitt er at hvis en nerve er skadet kan skaden ofte være permanent. Det vil du også finne ut hvis du søker på nevropati og årsaker. Her står hypothyreose nevnt blant årsakene. Vi vet jo at noen som får nerveskader i spinalkanalen ofte ikke blir bra. Derfor burde det ikke komme som en overaskelse at nerveskader forårsaket av hypotyreose kan være permanente. Denne sykdommen er ikke så bagatellmessig som legene synes å tro. Din B12 er altfor lav, selv om den er i nenfor refområdet. B vitaminer er kjempeviktig for den nevrologiske funksjonen, og du burde ta tilskudd.

Hei!
Jeg er også helsepersonell (så er det sagt).
For det første så er det ingen sikker sak at parestesiene er et resultat/symptom fra lavt stoffskifte. Det finnes jo mange andre mulige årsaker som f.eks. B12 mangel, D-vitamin mangel, stress etc. Nå vil jeg tro at det er mer sannsynlig at det IKKE er på grunn av stoffskiftet, siden jeg føler meg i fin form og blodprøvene er relativt bra, mens blodprøver derimot viser at jeg har både B12 og D-vitaminmangel. Da er det for meg mer logisk å tenke at en av de er årsaken istedet for å tro at det er stoffskiftet.

En kan jo tenkes at parestesiene er en årsak av nerveskade lengre tilbake i tid. Slik jeg husker så fikk jeg Hypothyreose rett etter jeg fikk min sønn og disse parestesiene oppsto i samme momentet, det tok ikke veldig lang tid før jeg begynnte på tabletter. Jeg gikk altså ikke lenge ubehandlet, men det gikk max noen mnd fra det ble oppdaget at stoffskiftet var for høyt til jeg ble medisinert for lavt stoffskifte. (Stoffskiftet gikk fra høyt til lavt). Jeg ser ikke helt at jeg skulle klare å få nerveskader på så kort tid, eller at det første symptomet jeg skulle få på lavt stoffskifte (dersom jeg hadde gått lenge ubehandlet) var skade på nervesystemet og parestesier. Da tror jeg heller de mer vanlige symptomene som tretthet, stort søvnbehov etc. ville dukket opp først og ivertfall vært i overtall. Jeg var sliten/ukonsentrert,- men hvem er vel ikke det etter å ha fått barn?

Jeg har jo også vært hos nevrolog og de har ikke funnet noe galt, så hvis parestesiene hadde vært et resultat av nerveskade, så ville de vel også funnet tegn på nerveskaden når de tok nevrologisk undersøkelse. Leger jeg har pratet med har også sagt at parestesiene kan bli borte når stoffskiftet blir normalisert, dette har jeg også lest på nettet andre steder, MEN symptomet har ikke blitt borte med behandling, det er heller mer eller mindre uforandret siden det først oppsto for 3 år siden.

Jeg mener det blir feil å "svartmale" det hele å si at det sannsynligvis er på grunn av stoffskiftet og sannsynligvis blir jeg aldri kvitt det". Sålenge du eller jeg ikke har noen sterke "bevis" på at det er stoffskifte som er synderen eller en permanent nerveskade, så velger jeg å tenke/tro på at det finnes andre årsaker som kan la seg korrigere. Hva andre tror og mener her på forumet er meg rent likegyldig. Jeg har bare alt å tape på å stoppe å tro på at jeg kan bli frisk av parestesiene. Da kommer jeg ivertfall ikke fremover..

Kan du beskrive dine nevrologiske plager?

Ja, jeg er fullt klar over at jeg har lav B12. Jeg skal begynne å ta B12 tabletter, tydligvis er ikke Beta stress nok..