Min opplevelse er mye av det samme som din; folk kan ikke skjønne at besøk, spesielt de uventa, er vanskelige for oss. Men på den andre siden tror jeg ikke familie og venner besøker oss for og plage oss, de ønsker og vise at de bryr seg. Og det er jo bra.
Vanskelig situasjon i grunnen.
Jeg skal ærlig tilstå at jeg er så egoistisk at jeg ikke omgås mennesker som trekker meg ned, uansett blodsbånd eller fortid sammen. Men samtidig nekter jeg ikke mennesker adgang hos oss, men de skjønner jo etterhvert at besøk sliter på meg, når jeg er nødt til og trekke meg unna. De eneste som nektes adgang, er de som konsekvent prøver og fortelle meg at jeg må ta meg sammen.......og de får da beskjed om hvorfor jeg ikke har helse til og omgås med dem