Hei
Lenge siden jeg har skrevet noe her, og nå er det på tide med en oppdtaering, for nå har jeg i alle fall noe nytt å skrive om!
Jeg har hatt en fin sommer, etter tre behandlinger hos akupunktør og naturterapeut Ragnar Refsdal følte jeg meg mye bedre, mer energi enn på lenge. Så jeg har jobbet 100% en stund, men hatt mye vondt i mage, rygg, skulder. Har heller ikke tålst fysisk belastning i samme grad som før, fortere sliten osv. Jeg har valgt å ikke presse meg, men ta hensyn til kroppens signaler.
Forrige mandag var det så tid for å operere ut galleblæren, en operasjon jeg virkelig så fram til. Å ha stort flere plager med gallen enn det jeg har hatt i det siste tror jeg ikke er så vanlig. Konstant vondt og oppblåst mage, stadig gallesteinsanfall osv. Rart hva man faktisk venner seg til....
Lege fortalte at de hadde fjernet en totalt skadet og ødelagt galleblære som ikke har vært i funksjon på lenge. I galleveggen ved utgangen til gallegangen hadde 2-3 steiner grodd seg fast i veggen. Inni gallen fant de en stor stein på ca 2 cm i diameter som var gul, samt 40-50 sorte steiner på størrelse med en stor ert. De hadde fjernet en grushaug som han sa. I gallegangen fant de også 2-3 steiner på tur. Selve operasjonen gikk helt fint, de bare svuppet greiene ut og lappet meg sammen.
Jeg føler meg ganske så bra, er lettet over å ha gjort dette. Jobber igjen, men jeg tar noe kortere dager. Magen virker helt fin igjen, nesten litt rart....ingen oppblåst mage, normal fordøyelse. Er noe stiv og øm i ryggen, men det er nok ganske normalt og jeg håper dette vil gå over når jeg kan begynne å trene og bevege meg mer.
Min plan framover er å forsette med mitt lavkarboliv som ser ut til å fungere helt ypperlig nå. Snart skal jeg bestille time hos lege og ta nye blodprøver for å sjekke stoffskiftet og se om det er noen endringer. Jeg er egentlig ganske så overbevist om at dette har en sammenheng, selv om legestanden sier at det ikke har det. Jeg tror skjoldbruskkjertelen reagerte på den ødelagte galleblæren, at strumaen kom pga ubalanse i kroppen.
Uansett, jeg er optimist og har trua på at jeg blir bra nå.