Kjære, kjære Eirin

Jeg kjenner meg SÅ GODT igjen i beskrivelsen av det du har begitt deg inn på i dag...Frykten for å ikke orke..Ikke vite om du kan nyte det du har "turt" å glede deg til i lang tid- men som du frykter at kroppen ikke skal henge med i...Eller følelsen av å skuffe andre; jeg har avlyst planlagte turer og ting mer enn en gang- fordi overskuddet og gleden over det som var planlagt var long gone...tror jeg vet noe om hva du går gjennom nå; håpet om at psyken og kroppen henger "godt nok" sammen til at man kan håpe- og tørre å glede seg; tørre å gi gleden plass...Og i tillegg kan jeg kjenne på at det å "mestre" en tur utenfor "komfortsonen" min- (som f.eks en lengre utenlandstur vil være for meg ihvertfall lett kan bidra til en tankegang om at jeg "bør orke" å stå i utfordringene, fremfor at jeg skal VÆRE i ting og ta det som det kommer, senke skuldrene, være glad i meg selv ved å tenke gode tanker om at jeg er i ting så godt jeg kan...

Jeg sier bare en ting; HEIA DEG!! heia oss her inne som kjemper for en bedre livskvalitet!! Mange, mange klemmer til deg Eirin, du er sterk...