Oi, ser at jeg skulle vært her inne litt før, for jeg skal til legen i morgen. Men, men, sånn er det alltid med meg; må skyndte meg langsomt ;)

Vel, n'Finn, jeg tør nok ikke å rope fullt så høyt. Men jeg skal selvsagt fortelle at jeg enda ikke har blitt bedre. Vi snakket om sist at nå hadde jeg dosert meg så høyt som jeg tålte (høyere dose = jeg ble hyper), og jeg var fremdeles like dårlig. Han korrigerte meg da, og sa: "ikke vi - du!". Ja, ok, men han har vært informert hele tiden om hva jeg har gjort, han har ikke protestert, ringt meg når prøveresultater viste hyper (og jeg kjente det også da), og jeg har korrigert meg da ned på dosen. Men han liker ikke en så veldig lav TSH, og det er klart at det ikke er det aller gunstigste, i alle fall når jeg ikke har noen bedring i formen å slå i bordet med. Så jeg skal fortsette i dette sporet. Har også tatt litt og litt av symptomene ved hvert legebesøk nå og gått litt grundigere inn på dem. Hvis jeg før kom med hele leksa og begynte å tute eller noe, så var det jo bare til med antidepressiva, så det må jeg forsøke å unngå. Men jeg har da også forsøkt å skrive "helsedagbok", men da ble han bare sint (var samtidig med at jeg spurte ham om ME), han hadde ikke tid til å lese alt mulig slikt, for da kunne han bare ha to pasienter. Vel, det får være hans ansvar om han har notert seg hva jeg skrev, evt tatt vare på det og går tilbake til det.

Jeg har ikke skrevet noe ut om Armour. Og nå har jeg glemt litt av tankegangen min og argumentene for det. Hovedgrunnene er jo det at jeg ikke blir bedre og at jeg fant ut av at (i alle fall noe av) Armour blir hentet på slakteriene - altså går det ikke ytterligere dyreliv tapt, eller ytterligere dyremishandling blir ikke utført for å kunne lage dette. Dette er mine grunner. Og så dårlig som jeg har vært så lenge nå, så er det et fullstendig bortkastet menneskeliv, så og si, og jeg kan ikke være noenting for noe eller noen slik som det utvikler seg, deriblant fortsette å ta vare på de to kattene jeg har (for å ikke snakke om mennesker...). Så hva er da vitsen liksom?

Følte jeg fikk litt kontakt med legen sist fordi jeg har vært fattet og tatt opp enkelte ting nå på hver konsultasjon. Har også vist ham fysiske beviser på at noe er riv ruskende galt. Og jeg sa da på et tidspunkt at jeg hadde jo ingen livskvalitet i det hele tatt. Da kikket han på meg uten å si noe, MEN uten å tilby meg antidepressiva - det var et stort fremskritt synes jeg.

Så har han jo gitt meg Melatonin i mange år på registreringsfritak, så jeg håper, håper.... Han er oftest en meget fornuftig og medmenneskelig mann. Men de er jo mennesker de legene også med diverse ting som sliter på dem...

Nå er vel dette i seneste laget, men jeg får jo uansett ikke tablettene med en gang, så.... Ja, jeg har lurt på hvor mye jeg skal starte på. Jeg trodde 1 Grain = 38 mikrogram T4 og 9 mikrogram T3, men det er kanskje bare noe jeg har tatt ut av vilden sky? Jeg har dessverre glemt å notere meg slikt. Men så var det vel også en type eller to som inneholdt dobbelt så mye T4? Står det ikke noe på pakningen om dette? Og hvorfor forslår du 1/4 av en 2-Grains-tablett? Jeg tar nå 125 mikrogram Levaxin fire ganger i uka, 150 mikrogram tre ganger. Så tar jeg 10 mikrogram Liothyronin hver dag. Jeg veier ca 94 kilo. Og blodprøveresultatene viste sist at jeg måtte holde meg der, ellers gikk jeg over på T4 og følte hypersymptomer (det var på 150 Lev om dagen).

Takk for hjelp, n'Finn