Noe godt er på gang :)

[Vigdis]

Jeg forstår veldig godt, jeg er der selv og fryder meg som en unge over å ha energi og endelig orke det andre orker. Å ha en arbeidsdag, og tenke "Hva skal jeg gjøre nå" når den er slutt, i stedet for å vite at det er sengen eller sofaen som er stedet en stund fremover. Nyte å orke å gå på fest i stedet for å takke nei. Kjenne at kroppen tåler litt alkohol, litt kaffe, litt te, ikke føle meg så sær (litt sær, fortsatt uten melk og gluten!). Men gleden over at energien er der, den er deilig! Og det er bare det alle som er friske tar for gitt vi gleder oss over!

[Eirin]

Så godt å lese Vigdis at du også nyter gode dager og fryder deg over det Jeg fikk med meg at du har slitt litt noen dager nå og krysser fingre for at det snur snart. Som du skriver er ikke veien vi går uten humper, dumper, hull og skråninger. Det viktige er å glede seg over gode dager når de faktisk er der. . God bedring!

[Vigdis]

Hei Eirin, det kjennes ut som om det er i ferd med å snu allerede
Hormoner er interessante saker, vi bør bli venner med dem som holder oss oppe og i full aktivitet

[Eirin]

Godt å lese Vigdis

Her har det vært ufrivillig "hvile" i tre dager pga nakke/rygg. I dag er bedring å spore etter mye vondt, uffing og akking. Takk og lov for det som fort går over. Nå driver jeg og planlegger enda en ferietur som jeg håper å finne overskudd til i august

[Eirin]

Ingenting går som en lek om dagene, men med litt "selvdytt" i ryggen så er i hvertfall ting gjennomførbart. Jeg nyter i det store og hele sommeren som er her med turer ut, middager på brygga, litt rødvin, gode desserter, dinglende ben på bryggekanten, sosialisering, hånd-i-hånd med kjærligheten, sol i ansiktet når den er fremme osvosv.

Jeg våger litt mer enn å drømme og har derfor skaffet meg pass til reisen og speilreflekskamera som jeg håper å fylle med opplevelser som igjen gir minner. Jeg gleder meg over at jeg går fra å bare drømme til våge tro på/handle, men samtidig skremmer det meg litt. Jeg er så inderlig redd for å snuble igjen. Jeg har snubla så mange ganger og erfaringene av dette sitter dessverre godt i ryggmargen. Det legger derfor noen ganger en demper på selve opplevelsen av å tørre/våge. Andre ganger tar jeg meg selv i å bare smile bredt når jeg litt fatter omfanget av de endringene som foregår i meg, både fysisk og psykisk . Så må jeg bare tåle den lille tvilen, redselen og tankene som er preget av min "lange sykehistorie". Jeg kan jo både smile og være litt redd samtidig, sant?

[esmeralda]

takk for herlige tanker!!
Jeg kjenner meg SÅÅÅ GODT igjen i dine tanker om dette..;frykten for å snuble igjen, og samtidig behovet for å tillate seg selv å glede seg til gode ting som kommer, selvom man ikke er "100 prosent sikker" på at man orker/har overskudd til å nyte når tida kommer for det man har planlagt...en veldig vanskelig linekunst..Men bare den som øver seg blir mester i kunsten...Og jeg velger som deg; jeg velger å glede meg, selvom frykten ligger på lur samtidig...

Heier på deg!

Og ønsker nyyydelig sommer...
Klem fra esmeralda..

[Eirin]

Og jeg heier på deg Esmeralda Takk for dine ord, varmer

God sommer og sommerklem på deg