Jeg sluttet etter en stund med Phosphatidylserine og høye doser med sink (50-100 mg) på kvelden. Søvnproblemene kom tilbake, jeg mistenkte at kortisolet var lavt. Jeg gikk tilbake til å ta T3 på natten, sov godt igjen. Sant og si sover jeg helt vanvittig godt etterhvert. Melatonin har jeg sluttet med, det ser ut som om jeg klarer meg uten den nå.

Jeg er nå på dag 4 uten hydrokortison! Jeg som trodde at jeg måtte bruke det livet ut klarer meg nå fint uten det, det føles helt godt. Jeg har energi hele dagen og kvelden. Jeg har faktisk masse energi! Og det er bra, for hjemmet mitt ser rett og slett forfallent ut etter flere år med svært lave energinivåer. Det er bare å brette opp ermene og ta i et tak her. Jeg er en evig rotekopp, det slutter jeg nok ikke med men det er mye som må gjøres her nå. Så langsomt skal vi få dette stedet på fote, få malt huset utvendig og ta en god del turer på fyllinga med gammelt skrot. Jeg føler virkelig at jeg på nytt har fått livet i gave.

Jeg kjente også at ved å øke dagens, eller rettere sagt nattens dose med T3 fra 20 mcg til 25 mcg, så fikk jeg en skikkelig boost. Denne dosen er den viktigste, det er den som gir energi til resten av dagen. For meg er tidspunktet for å ta den rundt kl 3 på natta, for andre kan det variere. Jeg tror at det var den økningen som var vippepunket for å klare å slutte helt med hydrokortison.

Jeg har rekvisisjon med spyttprøve, men har ennå ikke tatt den. Jeg mistenker at selv om jeg nå føler meg i fin form, er nok kortisolet litt lavt fortsatt. Jeg velger å vente en stund, det kan være interessant å se hva det ligger på. Kanskje kan legen min skrive ut enda en spyttprøve jeg kan ta enda lengre frem i tid for å se hvordan det ligger an.

Jeg mistenker også at T3 kan påvirke alle de andre hormonene jeg fortsatt tar. Jeg har valgt å gå ned fra 25 til 12.5 mg DHEA. Jeg kommer til å ta litt hyppigere blodprøver nå for å følge med hva som skjer med de andre hormonene. Kanskje kan jeg etterhvert slutte med flere av steroidhormonene, ikke bare hydrokortison. Jeg kjenner til mange andre tilfeller hvor de har sluttet med andre hormoner. Når kroppen får nok T3, påvirker det hele hormonsystemet. Det er jo ganske logisk, er det ikke?

Min doseøkning med LDN opp til 3 mg gjorde meg litt forvirret. Jeg gikk ned på T3, for mye viste det seg etterhvert. Jeg er nå tilbake på 70 mcg daglig, det kjennes ut som om det er den rette dosen for meg. Jeg får se når jeg øker LDN neste gang, opp til 4.5 mg, om jeg må justere både T3 og andre hormoner etterhvert.

Jeg har sikkert sagt det før, men gjentar at jeg tror at det med nok T3, og T3 på rett tid er mulig å klare seg uten hydrokortison. Mange mennesker verden over erfarer det ved å bruker Paul Robinsons metode http://recoveringwitht3.com/ https://www.stofskifteforum.dk/forumdisplay.php?f=245

Jeg skriver dette og håper at dette kan gi håp til flere, det er en vei ut av tunnellen