Om å tenke stort, men er det realistisk?

Jeg tenker litt høy her i min dagbok.
Jeg tenker hvorfor er det ingen i ntf som tenker stort ang. foredrangsholdere og kursing?
Det finnes jo andre Thyroid foreninger der ute i verden, som faktisk har endel bra foredrag
med kjente foredrangsholdere innen forskning og medisin. Det hadde jo vært mer å lære der føler jeg?
Det er jo ingen hemmelighet at norge ligger litt etterpå med forskning på vår sykdom.
Hm, jeg skulle ønske jeg hadde energi til å maile litt rundt til de forskjellige organisasjonene og hørt litt med de.
Evt. så kan jeg kanskje sende mail med forslag til forbundsstyre. Mest sannsynlig ville de bare tenke at dette var et
teit forslag, og at det koster for mye.

Jeg tenker at det er en stor risiko å ta og gjøre avtaler og booke foredragsholdere, også får man ikke inntekter nok til å betale de for jobben de gjør.
Mest sannsynlig så kan det jo hende at de også hadde gjort mye av dette for en rimelig penge men. Hm, tankene spinner.

Da tenker jeg store foredrag på en bra arena som kan trekke endel mennesker, for det kan jo kanskje være endel mennesker som synes det hadde vært spennede.