Om å oppfattes som familiens late og sortefår, utblåsning

[Nielsigne]

Ikke en gang min mand, som jeg snart har været sammen med i 18 år, forstår noget. Ikke altid let!! Men der er det så hans vilje til at forstå og bære over med fx min uendelige forvirring og glemsomhed, der får os igennem ... og det er nu ikke så dårligt.

Hmmm ... mangler egentlig at nævne, at jeg så til gengæld dagligt gør alt muligt, som jeg egentlig dårligt kan overkomme ... fordi hvis der er nogen, man vil være sammen med, så er det jo sådan, at man gør alt, hvad man kan. Jeg mener bare, man ikke skal gøre det for alle - og det kan man heller ikke.

[helgemann]

Nielsigne: Har sendt deg en mail.

[flaggstang]

Nå nøster jeg litt opp i tråden her. Det hjelper faktisk å ha skrevet noe om dette før.
Vel, ikke et ukjent fenomen dette. I dag så fikk jeg nokk et besøk uventet fra et familiemedlem.
Jeg har sagt klart ifra at det ikke er aktuelt med impuls besøk. Også etter flere måneder hvor jeg har holdt meg på avstand
så dukker det opp et besøk på døren. Vel, jeg sa hei og hade.
Det er ikke noe kult å bli utsatt for sånt, man føler seg regelrett fange i eget hjem.
Da jeg konfornterte personen med dette så var det mitt problem at jeg følte det slik.
Det er absolutt ingen forståelse å få, så jeg tar av meg hatte og ønsker meg selv velkommen i klubben som resten.
Jeg har ihvertfall gjort mitt, prøvd å dele ut brosjyrer etc. Men de bryr seg ikke.

[Pingvinen]

Min opplevelse er mye av det samme som din; folk kan ikke skjønne at besøk, spesielt de uventa, er vanskelige for oss. Men på den andre siden tror jeg ikke familie og venner besøker oss for og plage oss, de ønsker og vise at de bryr seg. Og det er jo bra.
Vanskelig situasjon i grunnen.
Jeg skal ærlig tilstå at jeg er så egoistisk at jeg ikke omgås mennesker som trekker meg ned, uansett blodsbånd eller fortid sammen. Men samtidig nekter jeg ikke mennesker adgang hos oss, men de skjønner jo etterhvert at besøk sliter på meg, når jeg er nødt til og trekke meg unna. De eneste som nektes adgang, er de som konsekvent prøver og fortelle meg at jeg må ta meg sammen.......og de får da beskjed om hvorfor jeg ikke har helse til og omgås med dem

[Vigdis]

Forfatteren Axel Sandemose, som på samme tid er både norsk og dansk, bodde i mange år på et lite sted som heter Kjørkelvik ved kysten. Han har skrevet noen vidunderlige historier derfra! I noen av historiene beskriver han hvordan folk som kommer på uanmeldt besøk nærmest blir kjeppjaget av ham. De hadde ingen forståelse for at de kom og forstyrret en mann som var på dette paradisiske stedet for å arbeide. Vi kan ha mange grunner til å ikke like impulsbesøk. Jeg har en slektning som alltid drev med impulsbesøk. Ulempen ved impulsbesøk, å ringe og si at jeg kommer om to timer, det kan være at den som blir besøkt, ikke kan. Og det kan det jo være forskjellige grunner til at det ikke passer, enten det er helse eller noe annet. Min slektning ble fornærmet når impulsbesøket ikke passet....