Dagboken til Vibeke W

[VibekeW]

En liten oppdatering her igjen.
Jeg har forsøkt ut en rekke av tipsene jeg fikk fra dere for gallen, men det har ikke hjulpet. Har mye vondt, som om jeg har tannverk i øvre, høyre del av torsoen. Disse er kroniske, dag og natt, intensiteten går i bølger. Etter å ha snakket med mange som har blitt veldig bra etter å ha fjernet gallen, så har jeg bestemt meg for å gå for operasjon, og den får jeg tatt innen 10. juni. Det kan hende jeg ikke blir helt bra, men jeg ser fram til ikke å oppleve gallestein og gallekolikk. Dette kunne legen nesten garantere ville bli bedre ved fjerning av galleblæren. Disse andre plagene kunne han ikke garantere ville bli bedre, men hvis det er en kronisk betennelse her (vanskelig å se på bilder) så vil det bli bedre når vi fjerner betennelsen. Jeg er uansett optimist!

Det jeg ikke er så optimistisk med, er at det kan virke som at skjoldbruskkjertelen vokser igjen. Da legen "friskmeldte" strumaen (ved å kjenne på den og si at her er ingen struma for den er glatt og fin) var den på størrelse med en middels plomme. I høst var den på størrelse med en middels appelsin (men var fortsatt glatt og fin da). Ingen av legen eller spesialistene har sett det som nødvendig å undersøke denne strumaen mer enn å ta på halsen. Men nå vokser den igjen, og hevelsen er større på venstre side, på størrelse med en stor plomme. Det klør og kjennes som at det er noe der, en klump som ikke går bort. Slik var det for ett år siden også.
Jeg er mye trøtt og sliten, sover ekstremt dårlig pga kribling i kroppen, uro og varme. SÅ jeg tenker det kan være lurt å ta prøver av stoffskiftet igjen?
Jeg har byttet fastlege (puh, det var en god avgjørelse å ta!), så det blir nye (unge) øyne som kan se på denne problematikken. Men jeg gjør ikke noe med dette før etter en operasjon. Jeg går og undres over at det kan være en sammenheng her? Kan skjoldbruskkjertelen vokse som en reaksjon på at gallen ikke fungerer og en langvarig betennelse i kroppen?

Uansett, jeg jobber nå 100% og nyter å være i fullt vigør igjen der. Jeg klarer fint å henge med der, mye fordi jeg har fleksitid: Det som er av betydning er ikke når og hvor jeg jobber, men at jeg blir ferdig med prosjektet. Så om jeg må flate ut en dag så kan jeg det. Hodet fungerer 100% og det er jo fantastisk.
Men her hjemme klarer jeg ikke å være 100%, og det er ganske sårt å ikke makte å være tilstede med min lille datter så mye som jeg ønsker. Jeg er mye trøtt og sliten om kveldene, er veldig flat i følelseslivet, og det meste går på rutine på en måte. Nå er det helg, samboeren min jobber, og jeg må stå tidlig opp med den lille. Det makter jeg ikke, jobbe en full uke, og være en god mor i disse helgene, så da pleier jeg å ta det roligere på fredag for å innstille meg på helgen.
I morgen drar jeg vekk i 3 dager med jobben, og det skal bli deilig å bare kunne være så fjern og flat jeg bare vil uten at en liten en rykker deg i armen og ut av tåken....

Ønsker alle en fortreffelig søndag!



Hm....en liten redigering. Målte pulsen her nå, 55!? Det er ikke ofte, vanligvis ligger jeg på 70-80.