Hallo,

jeg har en annen diagnose, kreft i skjoldbruskkjertelen, så våre sykehistorier er ikke helt like, men siden det er noen paraleller svarer jeg likevel.

Jeg ble fjernet skjolbruskkjertelen i mars 2010, og gjennomførte radiojod i mai samme år. Etter dette begynte jeg med Levaxin, tilvenningsdose 50 mcg, etter en uke 100 mcg, så jeg syns at din startdose høres høy ut i forhold til min. Jeg veide da 81 kg, og endte etter blodprøver noen mnd senere på en fast dose på 150 mcg. Det tok en flere måneder før jeg følte meg komfortabel med denne doseringen, men det var heller hypo enn hypersymptomer... Fordi blodprøvene ga de resultatene spesialistene ønsket, ville de ikke la meg prøve en høyere dosering eller kombinasjonsbehandling med Liothyronin, slik jeg og fastlegen min foreslo. Jeg slo meg til ro med dette, og fant etterhvert tilbake til et høyere aktivitetsnivå uten å trenge å gjøre noe med doseringen.

Det hører med til historien at jeg trengte en operasjon til, og etter denne opplevde jeg stemmebåndslammelse slik du har nå. I likhet med din kirurg var min veldig overrasket over dette, fordi han mente at nerven ikke var blitt berørt av operasjonen. I likhet med deg ble jeg forespeilet at dette ville gå først i løpet av dager, senere uker, og så innen ett år etter operasjonen.

Jeg har fremdeles stemmebåndslammelse ett og et halvt år etter operasjonen, og den må nå anses som permanent. Jeg har fått hjelp fra logoped til avslapningsøvelser og pusteøvelser slik at jeg behersker den stemme jeg har bedre. I tillegg har jeg etter mye om og men fått time på Rikshospitalet for å vurdere om dette kan rettes på ved hjelp av kirurgi.

Mitt råd til deg når det gjelder stemmen, er å be om henvisning til logoped når du kommer til spesialisten. Dette vil være nyttig for deg uansett om lammelsen er midlertidig eller ikke.

Jeg lurer også på hvordan du syns at denne lammelsen påvirker din allmenntilstand, slik som kondisjonen? Jeg følte meg lenge veldig kortpustet, og hadde problemer med daglige aktiviteter som trappegang og trimturer. Jeg forsto det slik at lammelsen har gjort at mitt ene stemmebånd står i en midt-stilling, som gjør at oksygenopptaket ikke er optimalt, samt at jeg heller ikke greier å lukke strupen og holde på lufta, men slipper den ut for raskt. Dette har hatt like store konsekvenser for hverdagen som stemmetapet, men har heldigvis blitt noe bedre etterhvert..