Hei hverdagen, hei kaffekoppen.

Klokken er 05.00 og jeg er ufrivillig våken som alltid.
Jeg tar på meg morgenkåpen og duntøfflene.
Stabber opp trappen til kjøkkenet og setter på kaffen.
Jeg titter ut kjøkkenvinduet og hører hvor deilig og rolig det er ute.
Fuglene kvittrer, jeg lukker opp vinduet for å lukte deilig skogslukt.
Denne stunden er min. Her jeg jeg helt alene i min egen verden.
Morgenstund er virkelig gull. ;)



Finnes knapt ord som kan beskrive følelsen av å høre denne sangen.