Sitat Opprinnelig skrevet av Vigdis Vis post
Han skriver ikke ut fra at leseren er hjernedød og litt fordummet av hypotyreose. Det at han er såpass åpen om hva alle årene med sykdom har kostet ham, gjør også at du kommer litt nærmere forfatteren. Ikke bare ham, du kommer også nær ditt eget liv, din egen sorg over alt som har gått tapt i årenes løp.

«Du må ikke regne med å bli som du var» er en devise jeg leser på mange forum. Den gjør meg veldig sint når jeg ser den. Den er verken hyggelig eller oppmuntrende å få slengt i ansiktet når du nettopp har fått diagnosen hypotyreose. Paul Robinson sier det stikk motsatte. Han snakker om hvor kort livet er, og at vi ikke skal gi en behandling for mye tid før vi innser at dette er et feil spor om lite eller ingenting skjer. Har du fått Levaxin (T4) av legen og ikke blir friskere, så er det på tide å gå tilbake og kreve noe mer. Du skal ikke gi Levaxin fem eller ti år for å se om det virker. Be om T4/T3 kombinasjon, deretter thyroid. Hvis hvis det heller ikke hjelper, så er ren T3 behandling alltid siste utvei.

Det er forfriskende å høre at det finnes håp, at det er muligheter. Alt for mange bøker skrives ut fra at konvensjonell behandling er det eneste rette, at en sko passer alle, og at dersom den ikke passer, så skal du finne deg i det. Eventuelt få tilbud om et mestringskurs. Kroppen kan kan reparere seg selv, på tross av at du kan ha fått medikamentell behandling som kan ha virket mot sin hensikt. Det er så mye, mye bedre å få høre at det finnes håp enn at du må bare finne deg i et amputert liv og gjøre det beste ut av det.
Det er utrolig befriende at Paul Robinson ikke lar leseren føle seg hjernedød eller fordummet av hypotyreose, for akkurat den følelsen sitter jeg igjen med etter å ha lest NTF's medlemsblad Thyra. Her holder de medlemmene dumme ved ikke å fortelle om annet enn Levaxin, blodprøver og mestringskurs når du på grunn av underbehandlet hypotyreose går utfor bakken.