Trening for oss med hypothyreose og binyreproblem

[Millekb]

Tusen takk for info, Blondie!! Jeg er 43 år gammel, og regner med at min makspuls ikke kan være noe særlig over 185 pga alderen jeg er i. Og jeg har ikke fått målt min makspuls siden jeg ble syk, så den ligger kanskje mye lavere enn jeg har trodd. Nå er det en stund siden jeg løp med pulsklokke ( batteriet er dødt, og klokken er av den typen som må sendes inn til produsenten for å skifte batteri), men skal virkelig prioritere dette igjen. Men er helt enig med deg, Blondie. Skjønner at jeg trener helt galt. Har lenge følt at noe er feil, men sliter dessverre veldig med å klare å roe treningen. Har litt for lenge vært i den tro at "med ondt (hard trening og lite mat) skal ondt (overvekt) fordrives". Og selv om det sikkert høres helt sprøtt ut, så er det vanskelig å trene mindre selv om det er faktisk det jeg må gjøre. Jeg har ikke skjønt sykdommen min, og at ufornuftig trening faktisk gjør vondt verre.

Det som er så frustrerende er hvordan dagsformen kan variere så mye. En dag er det ikke noe problem å jogge i god hastighet en 7-8 km, mens en annen gang kan jeg har problemer med en rolig runde på bare 3-4 km. Pusten kan være helt fin, men har overhode ingen kraft i kroppen. Det er som om kroppen "lever sitt eget liv", jeg kjenner den ikke igjen fra hvordan den var tidligere.

Jeg har begynt med lav-karbo diett, og det fungerer helt suverent. Jeg har gått ned 3 kg på 3 uker (uten å være sulten!!!), det er over all forventning!!!! Kroppen virker også i mye bedre form. Treningen har gått mye bedre etter å ha begynt med lavkarbo, samtidig med at jeg har latt kroppen "få lov" til å ta det litt rolig når det trengs. Det er akkurat som om kroppen har mer energi. Etter å ha lest mye inne på dette forumet, så har jeg forstått at jeg ikke lenger kan være så opptatt av vekt og klesstørrelser og at det er mange ting angående hypothyreose jeg aldri kommer til å forstå. Jeg må lære å lytte til kroppen og godta at den nok aldri vil bli som "den var". Og går jeg ikke ned så mye som jeg først håpte, så er det ok. Det aller viktigste er at kroppen fungerer!!!

Slike forum er gull verdt, og har virkelig forandret livet mitt!!!!

[Blondie]

Så flott tips. Flott at du kommer deg i gang med trening. Selv er jeg ferdig med 20 uker i dag. Er nå oppe i tre løpe økter i uke og tre styrke økter. Har gått ned totalt 15 kg, med kornfri lakarbo som kost filosofi. Formen føles kjempebra:-) Starter nå mosjonistprogrammet og gleder meg til det.

[Lenak]

Gleder meg til jeg er på samme sted som deg!!

[Eirin]

Sprekt Blondie

[Blondie]

Trening skal skje etter hvor i sykdomsforløpet man er og etter hvor syk man er. Det jeg mener er avgjørende er å starte forsiktig. Da slipper man å gå på en smell. Kroppen får tid til å tilpasse seg bevegelse i form av at puls, muskler og leddbånd tilpasser seg den nye belastningen.

Og jeg har gjort samme observasjoner som dere beskriver her at restitusjonstiden etter er lengre når formen er dårlig. Hvilspulsen stiger og pulsen stiger raskere ved hard belastning når man er dårlig. Stor forskjell på gode og dårlige dager. Pulsklokke er et must, særlig for oss som er syk. Den forteller oss det vi ikke alltid selv innser når vi vil være flinke piker/gutter.

For tiden går det i styrketrening for meg. Hard styrke. Det gjør at jeg leser mye på treningsforum og lignende. Og disse er veldig gode på kosthold og restitusjon og kosttilskudd. Selv om vi som er syke ikke skal sammenligne oss med de som er friske. Nå trener jeg et såkalt to splitt program. Dvs at jeg trener overkropp og armer en dag, ben, buk og rygg den andre. Fire økter i uka. Programmet er lagt opp slik nettop pga det vi snakker om her; restitusjontid. Med hard styrketrening beregnes det altså at en armmuskell trenger 72 timers restitusjon før den er klar til å trenes pånytt. Og dette gjelder som sagt friske. Det kan ikke alltid automatisk overføres til oss, selv om det funker på meg for tiden.

Så må jeg jo si at med forbehold om gradvis opptrening skal man ikke være redd for å bevege seg ut av komfort sonen så lenge kroppen henger med å man synes det er gøy. Og husk at jo mindre hardt, jo oftere kan man trene og omvendt.