Jeg har også fått høre at stoffskiftet ikke er grunn nok til at man ikke kan arbeide. Jeg har likevel vært ute av arbeid siden september 2008, om ikke direkte pga stoffskiftet, så på grunn av symptomene som følger med (panikkangst, sosialangst, smerter, 0 energi, konsentrasjon eller hukommelse, etc). Leger godtar oftere disse symptomene enn at man klager over stoffskiftet. Iallefall hvis stoffskifteprøvene er "bra". Symptpmer kan leger forstå; stoffskiftet er visst litt sånn vagt for dem, sannsynligvis fordi de ikke har satt seg inn i den dominoeffekten stoffskifteproblem gir på andre organismer i kroppen.
Nå er jeg så "heldig" at stoffskiftet mitt tydeligvis var en katalysator for at andre sykdommer skulle blomstre, og pr i dag har jeg 14 diagnoser, og jeg er fremdeles under utredning , så hverken NAV eller lege kan lenger feie meg til side.
I går fikk jeg NAV`s vurdering av min arbeidsevne i forbindelse med at jeg søker uførestønad, og jeg er skikkelig imponert over at NAV sier at jeg har vært plaget av "nærmest invalidiserende symptomer fra mitt stoffskifte" og jeg har "hypothyreose som trass i flere forsøk fra forskjellige eksperter har vist seg å være behandlingsresistent" og "siden stoffskiftet er såpass inngripende i hele organismen, er det vanlig med plager fra mange organsystem slik du opplever".
Kanskje NAV begynner og innse hvor invalidiserende det er og leve med et stoffskifte som ikke fungerer selv om man knasker tabletter?
Må likevel tilføye at både NAV og lege sier at stoffskifte i seg selv ikke er grunn nok til at man ikke er arbeidsfør, hos meg blir det søkt som en følge av hele puslespillet mitt.