Srotpuddeltispa vår lever og er i storform. Penlsen er gnistrende brun ( den blir matt og nesten grå når hun ikke har det bra), og hun er av og til den verdige hunden som sitter kongelig og pent, eller den som forklarer meg at "nå muttern - nå er det noe galt med blodet ditt" (tror hun lukter når blodsukkeret stiger eller synker fort, og hun gir seg ikke før jeg har det tilbake på rett spor) eller så er hun aktiv løpekamerat med sønnen min (jeg har ikke fått somla meg til og få kjøpt MSM, men gir henne et tørrfor med glucagogen (tror det var sånn det skrives) som godbiter.
Hun var åtte år i januar, og det ser ut som hun trives mye bedre med to gode løpeturer daglig, hver på tretti minutt, i stedet for ei full treningsøkt. Hun har hatt fri fra akupinktur noen måneder siden hoftene hennes virket helt fine igjen. I tillegg er hun med meg når jeg loffer med vår andre hund, vår fire år gamle italienske mynde. De herjer og leker sammen og oppfører seg som valper, når de er i lekemodus.
Har to hunder + katt, så jeg kan nok ha forvirret når jeg prater om dem