Hashimoto's. Mine verdier - hjelp?

[Luthia]

Beklager så sent svar! Nå har jeg akkurat fått hentet ut mine siste verdier, så tenkte føre inn de, og normalverdiene. Gikk ikke å redigere første innlegg, så skriver det på nytt

Verdiene mine 9.9.11

B-Basofile: 0.02 (0.00-0.20)
B-Eosinofile: 0.16 (0.02-0.45)
B-Ertytrocytter: 4.6 (3.9 - 6.5)
B-Hemoglobin: 12.2 (11.7 - 15.3)
B-Leukocytter: 5.95 (3.50 - 11.0)
B-Lymfocytter: 1.42 (1.00- 5.00)
B-MCH: 27 (27-34)
B-Monocytter: 0.29 (0.20 - 0.80)
B-Neutrofile: 4.06 (1.80 - 8.00)
B-Trombocytter: 264 (145 - 390)
CRP: Under 8 *
Pt-GFR, estimer: over 60
S-Streptotest: Neg
S/P-Alat: 11 (<45)
S/P-Anti-TPO: Over 1000* (<6)
S/P-ASAT: 19 (<35)
S/P-CRP: under 5
S/P-Ferritin: 13 (10-110)
S/P-Fritt T4: 12 (9-19)
S/P-Kalium: 4.2 (3.5 - 5.0)
S/P-Kreatinin: 70 (50-90)
S/P-Natrium: 141 (137-145)
S/P-TSH: 2.6 (0.50-3.6)
S/P-Urinstoff: 3.6 (2.6 - 6.4)
S/P-Vitamin B12: 239 (140 - 650)

En ting jeg ikke helt skjønner er at etter dette har jeg også tatt f.eks fritt t4, men da står det andre normalverdier:

Prøver tatt 21.11.11
S-ANTI-TPO: >1300 (<100)
S-Fritt T4: 20.0 (11.0 - 23.0)
S-TSH: 0.05* (0.20 - 4.0)
S-Fritt T3: 6.7* (3.5 - 6.5)

Prøver tatt 25.01.12
S-ANTI-TPO: >1300 (<100)
S-Fritt T4: 8.1* (11.0 - 23.0)
S-TSH: 32* (0.20 - 4.0)

Anti Tpo`n er jo den som fikk legen til å reagere, men nå har T4, og TSH forandret seg en del også. Vet dere hva det vil si at T4 har sunket ned til 8.1 fra 20? Og TSH på 32, er ikke det veldig høyt?

Kan man si ut i fra disse verdiene om jeg har/har fare for å få lavt eller høyt stoffskifte? Jeg står bom stille med legen min, det har ikke vært noe forandring på dosering fra hennes side siden jeg fikk vite at anti tpo var så høy. Hver gang er det det samme, hun spør hvordan jeg har det, jeg forteller om symptomene mine, så tar jeg blodprøver, også skal vi se an til neste gang.

Jeg har gått på 100 mg Levaxin siden oktober når jeg fikk vite om anti-tpo`n som var så høy. Jeg følte meg spesielt dårlig i des/jan og hadde symptomer på for høy dosering, så jeg tok en liten pause, men begynte på 50 mg Levaxin igjen - dette av eget intiativ siden jeg ikke får noe hjelp av legen min. Sist jeg var der spurte hun meg "Det er ikke bare det at du er tobarnsmor da? Det er ikke bare angst da?" NEI - jeg kjenner forskjellen på å være vanlig sliten, og sliten som jeg er til tider, og BARE angst? Det er ikke bare, dessuten har dette ingenting å gjøre med angst (som jeg også har/har hatt i større grad) - da jeg foralte at jeg hadde en slags "anfall" til tider.
Jeg har nå byttet lege, og har denne fra 1. april. Så håper jeg at han vet litt mer om stoffskiftet.
Jeg har når jeg tenker meg tilbake, hatt symptomer siden jeg fikk min første datter i 2007, men det var først nå i september prøver i forbindelse med det ble tatt, til tross for at jeg har klaget på spesielt det at jeg er så sliten, og føler meg fjern til tider.

Jeg har disse symptomene:
Tørr hud, veldig ømfintelig.
Tørt hår, røyter mye.
Tynne negler.
Føler meg til tider hoven i øyene, men vet ikke om det syns.
Treg og langsom i bevegelser og "hjerne", føler meg fjern på en måte.
Veldig mye sliten, føler meg totalt utmattet
Plutselig smerter i ledd/muskler
Fryser veldig fort og mye i situasjoner hvor andre bare rister på hodet av meg for at jeg gjør det, kan også i perioder være alt for varm, kaldsvetter.
VektTAP - gått ned over 10 kg siden oktober uten noen spesiell innsats for det
Ikke mye matlyst, men kjenner sulten i magen
Veldig mye svimmel, så og si hele tiden, hver gang jeg reiser meg. Har også svimet av enkelte ganger.
Prikking i hender veldig fort
Veldig mye hes, snakker på en "kleisete" måte til tider
Hjertebank
Skjelving - noen ganger får jeg noe som minner meg om føling
Veldig mye trøtt, men sliter med å sove, føler meg aldri uthvilt
Veldig urolig, engstelig og nervøs
Takler ikke stress, kan bli helt satt ut av å være ved et veikryss hvor det er mye som skjer f.eks
Kortere lunte
Dobbeltsyn, kan gå på ting, klarer ikke avstandsbedømme eller reagere raskt, noe som gjør at jeg ikke har turdt å kjøre på en stund
Glemsk

Dette ble kjempe langt, men jeg må få det ut, og håper på at noen har litt erfaring og kan hjelpe meg litt Bare det å lese om andre som er i samme situasjon hjelper jo på en måte- selvom jeg ikke unner andre det i det hele tatt! Det er så få som har forståelse for hvordan jeg har det, og det er utrolig frustrerende...