Familie svigter....

[flaggstang]

Du har så rett, som vanlig. Har nok brukt mye ressurser på å gjøre andre glad og tilfredse istedet for å tenke på mine behov.



Hjertelig takk for de varme ordene Anisa - sitter her med tårer i øynene nå - det ble sterkt for meg. Som du sier føler jeg også at jeg kjenner og bryr meg om mennesker jeg bare treffer igjennom cyberspace nær like godt som andre mennesker jeg omgås på andre arenaer. Takk for linjene om at det ikke er mitt tap - innerst inne er jeg nok klar over det.

Jeg forstår veldig godt hvor utrolig slitsomt det er å forholde seg til andre mennesker som tapper deg for energi når en selv er syk.
Har det på den måten selv om dagen. Det store spørsmålet er, kutte ut eller ?
Føler ikke det fungerer med å sette grenser heller, for de driter i det. Da får jeg lyst til å drite i de også.
Utrolig synd, for man er ikke noe mindre glad i de personene fordet.

[rexxy69]

Jeg forstår veldig godt hvor utrolig slitsomt det er å forholde seg til andre mennesker som tapper deg for energi når en selv er syk.
Har det på den måten selv om dagen. Det store spørsmålet er, kutte ut eller ?
Føler ikke det fungerer med å sette grenser heller, for de driter i det. Da får jeg lyst til å drite i de også.
Utrolig synd, for man er ikke noe mindre glad i de personene fordet.

Hei flaggstang. Om du skal kutte ut eller ikke kan ikke jeg rådgi deg om. Iallefall ikke akkurat nå.... men det er klart det ikke er en lett situasjon. Vi flyttet fra hus til leilighet i fjor for at det skulle bli enklere med alle oppgavene som skulle og måtte gjøres hjemme for å få det til å gå rundt. Når jeg setter med ned og ser tilbake ser jeg ingen stor forskjell - bortsett fra at jeg nå har 8 vinduer å pusse mot 26 før. Har ikke sett så mye til noe annen assistanse egentlig - så på en måte kan man kanskje si at de "driter i det". Sønnen min er flink da - men ikke rett at han skal være tilgjengelig hele tiden føler jeg.... ikke det gode og onde dager handler om.

Litt som Anisa skriver i tidligere innlegg at kjærligheten kanskje ødelegges eller sultes ut

Senere har jeg tænkt meget over, om jeg kunne have gjort noget, for i tide at forebygge både kærestens mismod og mit eget tab af håbet. Jeg har skrevet en lille, hjemmelavet analyse af familie-/pårørende-situation i forhold til denne sygdom, og selv om jeg er fortsat enig med mig selv i det jeg tænkte og skrev dengang - har jeg selv ventet alt for længe til, at der var noget at gøre. 8 år er lang tid - til både at miste håbet og til at udsulte kærligheden. For begge parter.

Det er ikke så lett å kutte ut mennesker man er glad i. Mange hensyn å ta - men det bør vel være en viss proposjen mellom hva man investerer i forhold til hva man kan høste. Håper du finner ut av det - og setter krav og får dine du er glad i til å forstå selv om det ikke er så lett. klem