Tungt når familien svigter i tillegg til alt det andre man har å slite med. Har ikke vært så aktiv her i det siste. Har vært for mye av både det ene og det andre. Hadde en forferdelig høst men føler selv at jeg har bedre dager sykdomsmessig akkurat nå - har kanskje ikke vært i topp humør men iallefall litt mindre opplevde plager og relativt brukbar energi synes jeg. Og akkurat da får jeg beskjeden i dag morges at min samboer ikke orker mer sykdom, orker mer av livet jeg er nødt til å leve for å holde ut at han ønsker å flytte ut. Jeg kan forstå det - jeg skulle gjerne vært mitt gamle jeg som han for 18 år siden falt for - alltid holdt åpent hus og elsket mange mennesker rundt meg. At jeg var festligere før er vel ingen tvil om, men jeg rår ikke med det - så tråden passet midt i blinken i dag. Orker ikke involvere noen ennå, må samle meg litt først....... men godt å kunne skrive av seg litt frustrasjon og oppgitthet. Alle andre årsaker til ett brudd føles bedre akkurat nå - men her har jeg ingenting å stille opp med annet enn å mobilisere all kraft jeg har å komme meg videre - jeg har innsett at (eller er i ferd med å innse) at resten av mitt liv kommer til å være gode sykdomsperioder avløst av dårligere. Uansett hva jeg gjør og forsøker ser det ikke ut til å ha varig effekt. At det er vanskelig å leve med kan jeg ikke annet enn å akseptere selv om det er vanskelig akkurat nå.