Myten om 8-timers søvn

[Vigdis]

http://www.bbc.co.uk/news/magazine-16964783 har en knallgod artikkel om myten om 8-timers søvn, sett i et historisk perspektiv. I før-industrialismens tidalder snakket man om den første og den andre søvnen. De sov i to bolker. I tidsrummet mellom disse to bolkene ble det foreslått at elskov var bra, da hadde de jo sovet litt og var opplagte. Andre bedrev tiden med bønn, eller røyket pipe. Andre dro til og med på besøk til naboen!

In the early 1990s, psychiatrist Thomas Wehr conducted an experiment in which a group of people were plunged into darkness for 14 hours every day for a month.

It took some time for their sleep to regulate but by the fourth week the subjects had settled into a very distinct sleeping pattern. They slept first for four hours, then woke for one or two hours before falling into a second four-hour sleep.

Though sleep scientists were impressed by the study, among the general public the idea that we must sleep for eight consecutive hours persists.

Historikeren Roger Ekirch har forsket på denne måten å sove på, den første og den andre søvnen, som for oss i dag er helt ukjent. Hvis vi ikke sover mer eller mindre sammenhengende, er både legen og pasienten enige om at det foreligger et søvnproblem. "At Day's Close: Night in Times Past" heter boka til Roger Ekirch.Han sier at det er ikke bare antallet referanser, men måten de snakker om dette fenomentet på, som gjør at man forstår at dette var helt alminnelig.

Historiske sitater

"He knew this, even in the horror with which he started from his first sleep, and threw up the window to dispel it by the presence of some object, beyond the room, which had not been, as it were, the witness of his dream." Charles Dickens, Barnaby Rudge (1840)

"Don Quixote followed nature, and being satisfied with his first sleep, did not solicit more. As for Sancho, he never wanted a second, for the first lasted him from night to morning." Miguel Cervantes, Don Quixote (1615)

"And at the wakening of your first sleepe You shall have a hott drinke made, And at the wakening of your next sleepe Your sorrowes will have a slake." Early English ballad, Old Robin of Portingale.

The Tiv tribe in Nigeria employ the terms "first sleep" and "second sleep" to refer to specific periods of the night

Today, most people seem to have adapted quite well to the eight-hour sleep, but Ekirch believes many sleeping problems may have roots in the human body's natural preference for segmented sleep as well as the ubiquity of artificial light.

This could be the root of a condition called sleep maintenance insomnia, where people wake during the night and have trouble getting back to sleep, he suggests.

The condition first appears in literature at the end of the 19th Century, at the same time as accounts of segmented sleep disappear.

"For most of evolution we slept a certain way," says sleep psychologist Gregg Jacobs. "Waking up during the night is part of normal human physiology."

The idea that we must sleep in a consolidated block could be damaging, he says, if it makes people who wake up at night anxious, as this anxiety can itself prohibit sleeps and is likely to seep into waking life too.

Russell Foster, a professor of circadian [body clock] neuroscience at Oxford, shares this point of view.

"Many people wake up at night and panic," he says. "I tell them that what they are experiencing is a throwback to the bi-modal sleep pattern."

But the majority of doctors still fail to acknowledge that a consolidated eight-hour sleep may be unnatural.

"Over 30% of the medical problems that doctors are faced with stem directly or indirectly from sleep. But sleep has been ignored in medical training and there are very few centres where sleep is studied," he says.

Jacobs suggests that the waking period between sleeps, when people were forced into periods of rest and relaxation, could have played an important part in the human capacity to regulate stress naturally.

CBT= Cognitive Behavior Terapi, altså kognitiv terapi
http://cbtforinsomnia.com/About/gregg_jacobs.html

Russel G Foster http://en.wikipedia.org/wiki/Russell_G._Foster

Russel G Foster har også vært med på å skrive en bok sammen med Leon Kreitzman "Seasons of Life The Biological Rhythms That Enable Living Things to Thrive and Survive"

[Nielsigne]

Jeg har tidligere læst om det i to danske aviser, http://fpn.dk/liv/krop_valvare/article2702976.ece og http://www.information.dk/274060
Spændende emne ... Men jeg kan faktisk rigtig godt li' det med at sove 8-9 timer ... i træk!

Nielsigne

[Vigdis]

Anbefaler alle å trykke på de danske linkene, så slipper dere å lese engelsk

Nielsigne, for oss som strever litt med søvnen, kan dette være godt nytt! I stedet for å føle oss helt håpløse fordi vi blir liggende våkne midt på natten, kan vi slappe av og tenke at dette er en helt naturlig rytme.

[Vigdis]

Myten om 8-timers søvn tar jo også knekken på babyene. les denne tankevekkende artikkelen "Unaturlig å la babyer gråte" av Kristine Grav Hardeberg, firebarnsmor og ammehjelper

For å sitere jordmor Rachel Myr: «Man blir ikke foreldre for å sove bedre. Nå virker det som at foreldrenes søvn er viktigere enn at barn føler seg trygge og elsket.» Og, de som smilende kan bekrefte at disse «gråte-kurene» virker, de ser saken kun fra den ene siden. De registrerer at barnet, etter noen dager (eller uker...) ikke lenger gråter om kvelden, men er blikk stille hele kvelden og natten. Ja, hvorfor slutter de som regel å gråte? Rett og slett fordi de gir opp. Fordi de forstår, uten å kunne forstå, at det ikke nytter å påkalle hjelp. De resignerer.

Og her ligger det som britiske forskere beskriver som farlig. En omfattende studie fra 2004, av nevrolog Dr. DeBellis og sju andre kolleger, kan fortelle om hvordan store mengder kortisol skylles gjennom hjernen når barnet gråter lenge uten trøst. Dette hemmer utviklingen av deler av barnets hjerne. DeBellis kaller det rett og slett en hjerneskade som går på større tilbøyelighet til aggresjon, angst og depresjon i voksen alder.

Den amerikanske barnelegen William Sears sier: «Et behov som stilles hos et spedbarn, forsvinner. Et behov som ikke stilles, forsvinner aldri helt, men kommer gjerne tilbake som angst, depresjon, aggresjon». Det lille barnet har ingen mulighet til selv å stå opp, eller sette ord på problemet. Hvis hun blir møtt når hun gråter, lærer hun at når hun har vondt, er redd eller usikker, kommer det trøst og hjelp. «Jeg er ikke alene». Dette går, i følge de engelske forskerene, inn i selve hjernens konstruksjon, barnet lærer seg, ubevisst, at et problem følges av løsning. Hun er mer tilbøyelig til senere å få en «det ordner seg»- holdning til livet.