Morgenbladet.no hadde en tankevekkende artikkel om noe av det samme, selv om aktørene ikke har hypotyreose. Lars Monsen har laget et populært TV-program hvor funksjonshemmede er ute i ødemarka og forsøker å oppnå det friske får til, bestige Snøhetta for eksempel. Den er lesverdig!

Men i det virkelige livet finnes det grenser. Det eksisterer strukturer – økonomiske, sosiale, politiske – som begrenser hvor langt eller høyt vi kan nå. Det finnes til og med et smertepunkt for hvor mye en kropp kan tåle, slik deltager Frode Bergquist fikk erfare da han ble sykmeldt av utmattelse i ett år etter første sesong av programmet.
Å se Ingen grenser-gjengen til slutt få øye på Snøhetta, ekspedisjonens mål, er en fabelaktig rørende fjernsynsscene. Som metafor for livet er den like sjuskete som allværsjakken til Lars Monsen.