Ungt sinn med hypotyreose

[flaggstang]

Tusen takk dere fine mennesker.
Godt å få reflektert rundt det hele med andre her inne.
Får prøve meg på og blokkere ut de menneskene

Til uken skal jeg muligens fremme sykdommen vår litt. Kommer tilbake til det seinere om jeg hår mot nok til å gjennomføre det.

Jeg har et inderlig håp om at jeg en dag kan jobbe selvstendig i et yrke hvor jeg kan hjelpe andre. Drømmer om å drive et eget kurbad evt. En stiftelse av et eller annet slag. Men hva slags utdanning bør jeg ta, hm. Unio har et prog. For helse ledelse, det høres jo veldig spennende ut. Men, må bli frisk først. Har vi med stoffskifte problemer noen spesielle rettigheter? I form av tilrettelegging eller støtte til utdanning. Burde finnes et legat for oss, hm!

[flaggstang]

God natt, god natt!

Jeg setter pris på de fine menneskene som er her inne. Veldig godt å møte noen som er i samme situasjon som en selv, selv om vi er forskjellige individer.

I morgen så bør jeg prøve å ta blodprøver. Er utfordring mht energi nivå. Men dette er bare noe jeg bør gjøre. Da får jeg heller tre på en lue og ta på noen solbriller.
Jeg får også en stor personlig utfordring imorgen, må jeg få styrke til å gjennomføre det.
Det står nevnt over her at det har noe med stoffskifte sykdommer å gjøre. Når det er gjennomført vil det bli fortalt om her.

[flaggstang]

Jeg kniper sammen øynene, og knytter nevene.
Inni meg hyler jeg "gjennomfør det, gjennomfør det".
Men kroppen lystrer ikke, det står helt rolig.
Jeg står forann inngangsdøren til legekontoret, menneskene går forbi meg.
Noen titter mistenksomt bort på meg, andre ser ned i bakken og skammer seg.

Bak meg sitter det to fjortiss jenter, jeg hører de kommenterer den jenta som står der og gråter.
Hjertet banker hardt, jeg er så sliten og tårene bare strømmer på.
Inn skal jeg, og jeg klarer endelig og få kroppen til å lystre.
Med trege bevegelser går jeg inn på legekontoret, og hendvender meg i skranken.
Ut av munnen kommer det en svak svak pipestemme, stemmen skjærer seg helt.
Damen bak skranken dro på smilebåndet og tok til å le.

Jeg spurte om det var denne dagen jeg hadde time hos legen.
Det har vært noen bomturer de siste månedene da jeg har mistet kontroll over hukommelsen
Det viste seg å være feil denne dagen også, kunne virkelig trengt den søvnen den dagen her.
Men det er ihvertfall noe av hva jeg gjør om dagen.

Spesielt det med å snakke, og fullføre setninger har begynt å bli en utfordring.
Leser at dette er vanlig ved stoffskifte. Får meg ihvertfall en god latter i ny og ne
Kommer ikke over den gangen hvor jeg satt kokeboka i kjøleskapet og gelen i gangen.

Det er veldig godt at jeg får sove litt om dagen, ellers så hadde jeg vært veldig frustrert og lei meg.
Det hjelper veldig og få skrudd av telefonen, og bare være helt alene.
Det har vært en utfordring og få være alene, det er jo bare hyggelig at pårørende bryr seg.
Men når man er veldig sliten trenger man og få bruke energien på seg selv. For en uke siden så klarte jeg endelig å si ifra at nå trenger
jeg å være for meg selv. Jeg orker ikke og ta stilling til og redegjøre for min helse hverdag. Det var på en topp 10 telefoner fra ulike mennesker
hverdag. Det ble litt mye.

Jeg skrev ovenfor her at jeg skulle femme sykdommen, men det har jeg ikke hatt energi til den dagen det var planlagt.
Sov meg gjennom hele greia, og det ble forsømt. Det var så frykterlig leit, for det var noe jeg så veldig frem til. Men det byr seg vel en annen mulighet.
Jeg tror jeg må akseptere at jeg er sjuk, og ikke kan forholde meg til tidspunkter og avtaler for en periode. Det er egentlig skikkelig dumt.
Men det er vel litt for at jeg ikke skal bli deprimert av det også. Denne sjukdommen har ødelagt mye for meg, mht til utdanning osv. Det er fordi legene ikke oppdaget den tidsnok. Men bank i bordet, så skal jeg prøve og ikke være bitter. Gjort er gjort og spist er spist. Bare glad at jeg endelig ble tatt på alvor, etter uttallig lege bytter og mye grining.

Dette ble veldig personlig, Jaja, God Natt!

[Vigdis]

Hei flaggstang, varm klem til deg

Det høres ut som om du sliter en del. Min tanke er at noe mangler i den behandlingen du får. Har du fått sjekket alle mineraler og vitaminer hos legen din (ikke glem B-12 eller D3)? Det bør du gjøre. Og få utskrift av både denne prøven og alle andre prøver som er tatt tidligere. Nå husker jeg ikke hva slags stoffskiftebehandling du får. Tror du at du burde ha en høyere dose stoffskiftemedisiner? Har du forsøkt T3, enten som Liothyronin eller som Erfa Thyroid? Alt bør forsøkes for å stable deg på beina.

En annen ting: Når du får tatt mineraler og vitaminer, se hvor i referanseområdet de ligger. Om D3 ligger lavt, økt dosen kraftig, den kan påvirke stoffskiftet ditt om den ligger lavt. det samme med B12. Du kan føle deg ganske elendig med lav B-12, få det godt opp i referanseområdet. Om den ligger og skraper i bunnen, er ikke det godt nok for deg, der du er nå. Desverre vet de fleste leger for lite om alt dette. At vi ofte kan ha et dårlig opptak av viktige stoffer fra tarmen for eksempel.

[flaggstang]

Hei flaggstang, varm klem til deg

Det høres ut som om du sliter en del. Min tanke er at noe mangler i den behandlingen du får. Har du fått sjekket alle mineraler og vitaminer hos legen din (ikke glem B-12 eller D3)? Det bør du gjøre. Og få utskrift av både denne prøven og alle andre prøver som er tatt tidligere. Nå husker jeg ikke hva slags stoffskiftebehandling du får. Tror du at du burde ha en høyere dose stoffskiftemedisiner? Har du forsøkt T3, enten som Liothyronin eller som Erfa Thyroid? Alt bør forsøkes for å stable deg på beina.

En annen ting: Når du får tatt mineraler og vitaminer, se hvor i referanseområdet de ligger. Om D3 ligger lavt, økt dosen kraftig, den kan påvirke stoffskiftet ditt om den ligger lavt. det samme med B12. Du kan føle deg ganske elendig med lav B-12, få det godt opp i referanseområdet. Om den ligger og skraper i bunnen, er ikke det godt nok for deg, der du er nå. Desverre vet de fleste leger for lite om alt dette. At vi ofte kan ha et dårlig opptak av viktige stoffer fra tarmen for eksempel.

Da har jeg fått litt mot etter å ha lest innlegget ditt Vigdis. Tusen takk for gode råd.
Går bare på liothronin. Skal ta f3 prøve imorgen, det blir bra. Og kortisolprøve.
Håper det er binyretretthet (da veit jeg det er noe mer galt,bor føler det er det som plager meg itillegg).
Men legen kryssa av for leukocytter, hva er det godt for?

Helgen har vært fin, formen har ei vært bra. Men detgjelder å ikke okkupere på det jeg ikke får til.
Heller tenke på de små tinga.

God natt, imorgen skal jeg forsøke og stå opp 07.00. Må på lab. Før ni.

[flaggstang]

Jeg er våken, etter 1 time på øyet.
Kroppen er tilbake i gamle takter, står alltid opp av seg selv halv seks.
Da sto jeg opp og fyte litt ii peisen og tente stearinlys.
Slå på kaffemaskinen og ta et glass vann.
Gå i en zombiefisert tilstad bort til sofaen, og slenge seg ned mens kaffen trekkes.
Dra frem internettverktøy og taste seg inn her på forumet.

[Eirin]

Personlig er varmt

[Blondie]

Jeg er litt bekymret for husken min.
Roter med datoer til lege og klokkeslett.
Jeg hadde time Idag, og har skrevet imorgen i boken min. Er det mulig?
Det har også hendt at jeg har dukket opp en dag eller to også viserndet seg at jeg ikke har timen før noen dager. Er det flere som roter sånn?
Jeg er så redd for og bli mistrodd av lege.
Sykmeldinga har gått ut og har ikke time før om noen dager.
Blodprøvene av tsh3 er fine, og jeg er redd for om jeg ikke blir trodd og hivd uti arbeid.
Er overhode ikke klar i hodet :s

Ja, det er svært vanlig å ha hukommelsesproblemer når man har lavt stoffskifte. Det virker ut fra det du skriver som at du stresser deg selv veldig mye og det er ikke så rart når du er inne i en vanskelig livssituasjon. Likevel vil jeg anbefale deg å bruke all din energi på å roe deg selv ned. Å stresse slik u gjør nå, kan bare gjøre situasjonen din værre. Skriv ned ting med en gang du avtaler noe, så kanskje du skaper mer oversikt i ditt eget hode. Et annet triks er å gjenta høyt det du har avtalt, slik at du er sikker på at du har forstått dato og klokkeslett rett. Lykke til.

[Pingvinen]

Jeg tilstår villig at hukommelse og konsentrasjon ikke lenger er min styrke, men jeg har iallefall blitt en god bruker av post-it lapper.
I tillegg ber jeg om avtaler hos lege og slikt skal sendes/ gis skriftelig, slik at jeg ikke blingser på dag/dato/klokkeslett (det har hendt noen ganger).
Dette er min hjelp i verden for og kunne få med meg ting og tang.
Viktig og huske at for hvert problem man møter, så er det en løsning. Man må bare finne den