DNA "husker" barndommen

[Kevlin]

..
Hvis ansvar konsekvenserne af sygdommen for børnenes opvækst så være?
De syges eller lægernes?
Det er jo velkendt sag, at de fleste almindelige familier bliver fattigere og fattigere,
jo længere sygdommen forbliver ubehandlet pga. "pæne" tal, eller underbehandlet - ligeledes pga. "pæne" tal....
Hvem er så skyld i den forarmelse som følger i kølvandet på en dårlig lægegerning?

Skal vi presse eller skal vi resignere og affinde os?

Det siste først; hva har man igjen og presse med
Selv har jeg blittt så rensket for ressurser at jeg knapt kjenner igjen meg selv eller mine omgivelser.
Før eide jeg egen leilighet, bil, MC og drev eget firma og tjente godt med penger og hadde liten gjeld -
jeg var kjapp i hodet og replikken og hadde et likeverdig forhold til mennesker rundt meg... osv osv...

Forskjellen for meg er dramatisk.
Konskvensene av ubehandlet sykdom (i ca 10 år) det er det meg - og min datter - som må slite med!
At min opprinnelige fastlege hadde - og HAR - et ansvar er iht mine få (ikke helt pene) blodprøvesvar fra dengangen ikke til å komme fra;
men hva kunne jeg oppnådd med en klage? Legene i Norge slipper å ta ansvar - Staten stiller dem ikke til ansvar -
tvertimot: Staten Norge stiller opp og lar legene gjemme seg i Statens skjørt
Kanskje Staten en gang nå og da gir legen(e) en advarsel... EN ADVARSEL

Skal den Sjakkbrikken (bonden) som ingen penger eller energi har bruke det bittelille som er igjen til en utmattende klageprosess
som i BESTE fall fører til - en Advarsel...