Sitat Opprinnelig skrevet av Admin Vis post
"Dessuten sa min endokrinolog at jeg ikke fikk være pasient hos ham dersom jeg leste på forumet, så jeg ønsker ett mer anonymt navn"

Siden årsskiftet er der enkelte brugere her på Sonjas Stoffskifteforum, som har oprettet en ny profil eller har bedt om at få sit brugernavn ændret.

Personligt, hvis jeg var udsat for lignende, ville jeg forlange en skriftlig begrundelse for en afvisning af mig som patient.

Det er også interessant, hvad mon en fastlæge mener om, at en endokrinolog har i sinde at afvise en, af ham/hende henvist patient med denne begrundelse, at vedkommende er bruger på et privat forum for stofskiftesyge, eller andet, for den sags skyld, da man må gå ud fra, at en fastlæge ikke henviser en patient til speciallæge uden en lægelig grund.

Denne, (visse) endokrinologers holdning til deres voksne patienters frihed til at gøre, tænke og handle frit - kan i min/vores verden kaldes, på god, gamle dansk for - en....

skandaløs,
uetisk,
lægeligt u-forsvarlig....
nederdrægtighed!

Kommentarer?
Sitat Opprinnelig skrevet av sonja Vis post
Skandaløst! Skal man miste muligheten for å få legehjelp, bare fordi man søker informasjon om sin egen sykdom på nettet?? Det forteller i alle fall meg at det i alle fall ikke kan være noen god lege som gjør slikt. En god lege er interessert i å lære nytt om sykdommer, medisiner og behandlinger. En god lege står ikke fast på at han uansett "vet alt og kan alt" om vår sykdom. En god lege lytter til det pasienten sier.

Hvis det er flere som har opplevd noe lignende vil jeg svært gjerne høre fra dere. Send meg det i så fall på pm eller mail.
Uttalelsen fra endokrinologen er like dum som uttalelsen "Og så må du ikke stille spørsmål" som Per Egil Hegge fikk høre av en professor da han ble invitert til å delta på et oppdateringskurs for leger hvor professoren skulle forelese om skjoldbruskkjertelfunksjonen.

Sitat Opprinnelig skrevet av [Per Egil Hegge i boka OG SÅ MÅ DU IKKE STILLE SPØRSMÅL:
Kapittel 3: Det er jo ingen grunn til å tro at du vil skjønne noe av dette, sa han da han hadde fortalt meg at han på et oppdateringskurs for leger skulle forelese om skjoldbruskkjertelfunksjonen, og at jeg gjerne måtte komme for å få litt opplysning.

- Nei, sa jeg, for en legmann er jo ikke dette helt enkelt, og De sikter kanskje at det vil bli brukt en del vanskelig tilgjengelig fagterminologi?

- Ja, sa han.

- Slik at De for eksempel sier palpere i stedet for beføle eller berøre? spurte jeg.

- Nettopp, sa professoren.

- Tja, sa jeg, som filolog klarer jeg vel noe av dette, og så får jeg kanskje ta med ordbok.

Det gjorde ikke noe inntrykk. Han tilføyde: - Og så må du ikke stille spørsmål.
Sitat Opprinnelig skrevet av Per Egil Hegge i boka OG SÅ MÅ DU IKKE STILLE SPØRSMÅL:
Kapittel 7: Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo arrangerte nå et orienteringsmøte for å forsikre studentene om at standarden på undervisningen lå på det høyest tenkelige nivå, tross endel Legmannspåstander i pressen. Det fant studentene selvsagt betryggende, men de var nå blitt så pass interessert i problemstillingen at de inviterte meg til debatt. Den ble avviklet 3. oktober 1990 i Rikshospitalets store auditorium. Jeg var kommet til Oslo samme dag fra Washington og tenkte at dette ikke kom til å gå særlig bra – virkningen av tidsforskjellen kan slå hardt etter en bortimot søvnløs natt over Atlanterhavet. Men jeg troppet nå opp, ble vennlig mottatt av arrangørene, og geleidet inn i et auditorium som var så pakkfullt at mange måtte stå. Jeg dro kjensel på en rekke medisinere, mange av dem pensjonister.

Med ansiktet mot forsamlingen satt jeg sammen med seks andre. Fem av dem var leger og/eller professorer i medisin, og så var det en kvinnelig advokat som hadde erstatningssaker for feilbehandling som spesialfelt. Jeg følte meg nokså liten.

Men jeg hadde av ren slump fått en taktisk fordel rett i fanget: Datoen. Og da jeg fikk ordet, innledet jeg slik:

- Når jeg sier jeg er glad over å være her, er det mer enn en frase, for jeg er her som deltager i en diskusjon hvor det er tillatt å stille spørsmål. Det er annen gang jeg er i dette auditoriet. Første gang, for bare fire år siden, fikk jeg komme mot et løfte om at jeg ikke måtte gjøre det. De av dere som mener at jeg ikke har særlig store medisinske kunnskaper, har rett. Det er ikke mitt fagområde. Men jeg har et slags spesialfelt jeg også, jeg har i tredve år syslet med politiske systemer hvor det er, eller rettere sagt var, forbud mot å stille spørsmål, og hvor det var sanksjoner mot dem som spurte. Kommunismen er et slikt system. Og akkurat i dag, 3. oktober 1990, havner en stat hvor det ikke var lov å stille spørsmål, på historiens skraphaug. DDR avvikles og dør, og det er fest i Berlin i kveld. DDR inkarnerte og representerte et system, en tankegang, som forbød spørsmål, ja, bygde en mur mot dem. Ethvert slikt system mister evnen til å utvikle seg, det forstenes og forvitrer og faller i grus. Slik vil det også uavvendelig gå med Medisinsk fakultet her i Oslo hvis dere ikke innfører en helt annen ordning og tillater at det blir stilt spørsmål.
Jeg har funnet noen supre, informerende videoer som ALLE leger bør ofre tid å se på, spesielt endokrinologer !! Innslagene er på ca 16 min totalt hvor dr. Hyman forteller: