Å leve med binyrebarksvikt eller binyretretthet

[Thomas W H]

DHEA ligger nok langt inne hos vanlige leger. De er redde for hormoner, unntatt østrogen, virker det som.

Hva jeg tar?

30 mg hydrokortison
4 grain Thyroid
ca 8 mg DHEA (ca 1/3 av en 25 mg pille)
ca 2 gram C-vitamin (deles opp i fire doser pr dag)
1 stor B comleks fra Solgar ca 4 ganger i uka
(skal få tak i B12 som sugetablett eller dråper)
2 omega3
2 vanlige 10 mg D3 (verdiene har gått opp, så jeg har senket inntak av D3 fra 4 til 2 tabletter)
ca 300 mg magnesium
100 mg selen
innimellom tar jeg litt sink, innbiller meg at det kan være lurt
Ashwaganda x2
Eluethero, sibirsk ginseng x4
Lakrisrot som drysses i te (god med Alpeurtete fra Confecta, de fleste dagligvarebutikker har den teen, inneholder brennesle og mye annet som er bra)

Nei, så mye rart tar jeg vel ikke? Så spiser jeg sunt da. Enkelte dager opptil 6 egg hver dag, mye avocado, sesamfrø, quinoa, grov ris, fisk, kjøtt, masse grønnsaker, glutenfri havre, yoghurt, rømme, litt frukt (0-2 pr dag mot tidligere store mengder). Ikke alkohol, svart te, kaffe, sukker, gluten, raffinerte matvarer, ferdigmat.

Høres jeg ut som en prektig person? Jeg vil bli frisk! Det er derfor jeg gjør det. Nå har jeg ikke smakt sukker siden jeg skeiet ut i jula. Og det frister ikke. Folk kan sitte foran meg og spise kaker og sjokolade, det angår meg ikke. Av og til får jeg veldig lyst på søtt, men da innbiller jeg meg at mat med mye fett hjelper. Det funker for meg i allefall. En avocado tar bort søtsuget. Jeg har jo ikke tenkt å leve sånn for resten av livet, nå gjør jeg det for å bli bra. Senere kan jeg skeie ut, nyte et glass vin til maten, spise dessert av og til.

Jeg ville unngått alle melkeprodukter også!

Og nei du tar ikke mye "rart". Jeg tar 4-5 ganger flere ting enn deg!

Og jo, det anbefales å leve slik du gjør (kanskje enda strengere) resten av livet. Er man først blitt syk, kan man bare holde seg frisk hvis man spiser det mennesker egentlig skal spise. Dvs. huleboerkost! Alt annet "dessert" type is, kake osv. er ting vi har laget de "siste (10.000) årene", og er ting vi egentlig ikke skal ha i oss. Hvis du lever som du gjør nå for å bli bra, og blir bra, kan du bli dårlig igjen om du skeier ut med "vanlige" desserter, alkohol osv. Jeg har for lengst sagt hadet til ALT med sukker og alkohol, for alltid. Og trives med det!

Jeg anbefaler deg dog å begynne med å lage kokosis med sukrin. 100% lavkarbo, glutenfritt, melkefritt og kjempegodt!!!! Kan nytes i ny og ne uten at du blir sykere!

Vi kan spise alt det samme alle andre "friske" (som blir syke pga kosten til slutt de også gitt!) kan spise, bare vi bytter ut de ingredisenene som er usunne!!!!

Mel - byttes ut med kokosmel/mandelmel/kikertmel osv.
Sukker - byttes ut lett med Sukrin (Erythritol) eller Stevia
Melk - byttes ut med kokosmelk/kokosvann
Pasta/Ris/Poteter - byttes ut med linser og bønner

SINNSYKT (!!!) mye sunnere å leve slik jeg/vi gjør, og ALLE mennesker burde VIRKELIG leve slik, så blir de ikke syke i det hele tatt!!!


Mvh.
Thomas

[Vigdis]

Hei Thomas!

Matseddelen min har krympet siden dette innlegget fra 04.10.10! Blant annet tok jeg en matintoleransetest i fjor som viste at jeg reagerer nesten like sterkt på melk som på nøtter, som jeg har visst i mange år at jeg skulle holde meg unna. Så nå er det nesten et år siden forrige melkeproteininntak. Litt frustert over de fastlegene jeg snakket med om mageproblemer tidligere. Jeg tror aldri det falt dem inn å sjekke melk... Så magen min har falt mer på plass etter at jeg blant annet kuttet ut melk. Selvsagt hender det at jeg savner gode oster, rømme, fløte, smør osv. Men det er en vane! Lærte forresten av Lillepus88 her inne at når du reagerer på melk fra geit og ku, som jeg gjør, er det trygt å spise fåremelksprodukter. Så jeg har smakt på fåremelksost. Det skal jeg nok gjøre igjen!

Jeg lager tynne "lefser" av masse sesamfrø som jeg knuser, knuste linfrø/hørfrø pluss litt loppefrø (som er bra for å binde sammen deigen) og diverse glutenfrie mel-og kornsorter. Det er bra materstatning for brød fra bakeren!

Alkohol er det snart ett år siden sist, også. Skeiet ut med noen få glass i jula i fjor. Må innrømme at det er sjelden jeg savner det. Men av og til... Jo!

Kokos: jeg er ikke så veldig glad i smaken, Thomas, det blir litt for mye kokossmak til at jeg digger det. Så kokos står ikke på menyen her.

Ashwaganda etc har jeg kuttet ut. Vet ikke hvor mye effekt det egentlig har. Så nå er det rene vitaminer, mineraler og hormoner det går i.

For noen år siden leste jeg at gjennomsnittsnormannen spiser 25 kilo sukker per år. Det er mye....

[Vigdis]

Fortsatt kjenner jeg at binyrene er temmelig slitne etter denne nedturen med for mye stress. Jeg har hatt en arbeidsuke bak meg, ikke fulle dager, men jobbet, trent passe mye og ellers levd rolig, etter min mening. I går fikk jeg en slags liten smell. Jeg var nesten helt ute av stand til å utføre enkle arbeidsoppgaver, alt ble feil, det var umulig å tenke og gjøre enkelt arbeid rett. Den gjennomgående følelsen i hele kroppen var at jeg var sliten og ville hvile. Jeg stressdoserte hydrokortison fra 20 til 25 mg, og avsluttet arbeidet. I dag kutter jeg ut trening som jeg hadde tenkt, og tar det litt rolig, kun litt enkelt husarbeid, som har fått svi i mange uker. En rolig og liten skogtur er det jeg skal gjøre. Ellers skal jeg slappe av.

Så dette stresset jeg har vært gjennom har gjort skader. Dette er en dyrekjøpt lærdom. Jeg er altså svært sårbar for stress. Og må bare bruke hydrokortison så lenge jeg trenger det. Jeg trodde faktisk at jeg var litt sterkere enn det jeg er nå. Jeg er slett ikke sånn som jeg var på det dårligste, men jeg er ikke i stand til å ha et normalt liv med fullt arbeid. Når det gjelder trening så kjørte jeg ned tempoet da jeg jeg merket at binyrene ble svakere nå. Men det ser ut til at jeg kanskje bør skru ned treningen enda ett hakk. Dette må bare testes, det er eneste vei å gå. Trene og se om jeg har en slitenhet som er mer enn vanlig slitenhet etter trening, at restitusjonstiden er for lang osv.

Uansett er det tydelig at 20 mg hydrokortison ikke er nok der jeg er nå. Så får jeg teste ut om det er 22.5 eller 25 mg som holder meg på beina, eller om jeg må enda litt høyere en stund for å fungere optimalt.

Min tanke er at vi som sliter med binyrene bør nok være oppmersomme på å unngå stress lenge. Kanskje er vi mer stressfølsomme enn andre resten av livet? Jeg vet ikke svarene, men forsøker å tenke flere tanker samtidig.

Jeg er optimist, og tror dette vil ordne seg. Jeg må bare gi binyrene den tiden de trenger.

[Rufus]

Jeg er optimist, og tror dette vil ordne seg. Jeg må bare gi binyrene den tiden de trenger.

Ja!

Og du har jo "erfaring" og begynner å kjenne kroppen og hvordan den fungerer, også at det går opp og ned. Jeg tror også det vil ordne seg for deg! Tenker på dette med stress selv. Tåler en del stress, men kan plutselig merke at det blir for mye. Skal starte i 80% jobb om ikke så lenge. Da blir det ekstra viktig å huske å holde igjen. Ikke la seg rive med for mye på jobb og privat (for det er jo så deilig å kunne bruke seg selv litt igjen). Tror jeg må holde igjen lenge! Men må bare få det "innarbeidet" ordentlig i hodet og i mine rutiner.

God bedring videre

[Vigdis]

Det er ikke alltid lett å holde seg igjen Rufus! Jeg følte meg jo 100 % en stund, men så glapp det. Men må nok regne med at veien opp og frem ikke bare er oppover, men også litt tilbakeslag. Håper det vil gå bra for deg at du øker arbeidstida di. Det er moro å høre om den fremgangen