Jeg må innrømme at jeg er født naturlig skeptisk til det jeg føler er unødvendig medisinering.
Da guttene mine var små, nektet jeg og la dem få vaksinen mot kusma, rødehunder og meslinger fordi min yngste halvbror hoødt på å dø etter vaksinering. Han fikk ingen symptomer på at han var syk, før han ble dødsyk av følgesykdommen hjernehinnebetennelse.
Helsesøster og lege mente jeg var en uansvarlig mor, men jeg stod på mitt, og guttene mine fikk tatt sprøyten mye senere, etter at de kunne snakke og fortelle hvordan de hadde det.
Når det gjelder influensavaksinen har jeg nektet å ta den hele tiden, selv om jeg er det som kalles risikopasient siden jeg har bla nedsatt lungefunksjon pga astma, og etter hvert diabetes. Leger sliter enormt med å forstå at noen kan være så enfoldige som meg, men det er mitt liv, og jeg bestemmer selv hva jeg vil utsette kroppen min for.