Ja, det er forferdelig at det har blitt sånn..... At det er så mye miljøgifter i morsmelken. Fet ligger jo i våre urgamle instinkter at vi ammer barna våre.. Jeg snakker for meg selv nå, men jeg klarte ikke å amme ungene mine veldig lenge.. Jeg klarte ikke å produsere melk.. Så når ca 3 måneder hadde gått med mitt første barn, var det stopp... Og da hadde jeg virkelig jobbet for å få det til å funke; hvile, hyppig amming, pumping, nok å drikke osv osv... Jeg hadde jo hyposymptomer etter første fødsel også, så svaret på hvorfor det ikke gikk ligger kanskje her? Andre fødsel startet med sår som ikke grodde og ble værre pga ammingen; så da "la jeg opp" etter et par uker. Noe var veldig galt; men jeg skjønte ikke hvorfor det ble så ille..
Men herrefred for en sorg det var å innse at det ikke funket.. Jeg visste jo at det gikk helt fint med NAN og hadde det jo bedre selv også.. Men måtte virkelig jobbe med meg selv for å ikke gå å kverne på ammingen og "dårlig mor" følelsen. Fornuften sa meg en ting, men noe dypereliggende sa noe annet. Men det gikk jo over, og i dag ser jeg at det var helt riktig å gi opp ammingen. Men det ble liksom noe annet når ungene var spedbarn, brystene produserte melk og hormonene ville sitt. For hormonellt styres vi jo også til å ville amme..