At amme eller ikke amme?

[Anisa]

Moderskab og amning

Sundhedseksperter og miljøforskere, som udtaler sig om amning, er indbyrdes uenige om, hvorvidt modermælken er sundhedsfremmende eller sundhedsskadelig. Men hvad mener de nybagte mødre selv? Najda Frederiksen og Karina Linnrose har i specialet "De siger, det skulle være så sundt..." Et kvalitativt studie af førstegangsmødres oplevelse med spædbarnsernæring (2010) interviewet 9 nybagte mødre om deres syn på amning.

Og hovedkonklusionen er, at mødrene dels tror mere på sundhedspersonalet end på miljøforskerne og derfor tilslutter sig Sundhedsstyrelsens anbefalinger, dels opfatter det at amme som en vigtig del af det at være en god og omsorgsfuld mor. Kilder: Kvinfo og Bibliotek.dk

***

"Og hovedkonklusionen er, at mødrene dels tror mere på sundhedspersonalet end på miljøforskerne og derfor tilslutter sig Sundhedsstyrelsens anbefalinger, dels opfatter det at amme som en vigtig del af det at være en god og omsorgsfuld mor." Omsorgsfuld over for hvem? Barnet eller sig selv?

Forurening af modermælken har været tilstede i mindst 50-70 (?) år. Mange børn er blevet ammet med forurenet modermælk i fortiden, men ingen bebrejder det fortidens mødre. Heller ikke jeg. Men... i modsætning til før - kender nutidens vordende mødre til risikoen, men de ammer alligevel, fordi følelsen af at være en "god mor" er vigtigst? Hvad kan det ellers være....

[Hansen]

Dette er jo ikke mitt felt, men jeg gjør meg likevel noen tanker når jeg leser dette.
For det er jo forferdelig at det er blitt sånn !

Så er det jo også lengsler og ønsker som driver oss, og man kan vel ikke fortenke unge mennesker at de skal båndlegge sine lengsler ?
Og barn skal jo ha mat - hvor mye verre er morsmelk enn annen melk ?
Vi må nok heller ta de store grep.......

[Jeanette Ws.]

Ja, det er forferdelig at det har blitt sånn..... At det er så mye miljøgifter i morsmelken. Fet ligger jo i våre urgamle instinkter at vi ammer barna våre.. Jeg snakker for meg selv nå, men jeg klarte ikke å amme ungene mine veldig lenge.. Jeg klarte ikke å produsere melk.. Så når ca 3 måneder hadde gått med mitt første barn, var det stopp... Og da hadde jeg virkelig jobbet for å få det til å funke; hvile, hyppig amming, pumping, nok å drikke osv osv... Jeg hadde jo hyposymptomer etter første fødsel også, så svaret på hvorfor det ikke gikk ligger kanskje her? Andre fødsel startet med sår som ikke grodde og ble værre pga ammingen; så da "la jeg opp" etter et par uker. Noe var veldig galt; men jeg skjønte ikke hvorfor det ble så ille..
Men herrefred for en sorg det var å innse at det ikke funket.. Jeg visste jo at det gikk helt fint med NAN og hadde det jo bedre selv også.. Men måtte virkelig jobbe med meg selv for å ikke gå å kverne på ammingen og "dårlig mor" følelsen. Fornuften sa meg en ting, men noe dypereliggende sa noe annet. Men det gikk jo over, og i dag ser jeg at det var helt riktig å gi opp ammingen. Men det ble liksom noe annet når ungene var spedbarn, brystene produserte melk og hormonene ville sitt. For hormonellt styres vi jo også til å ville amme..