Amalgam bag epidemien af kroniske sygdomme

[rexxy69]

Poul Møller angiver kun kviksølvets halveringstid i nervevæv, men der nerverne er omgivet af en "fedtkappe", gælder det måske alt fedtvæv? Det ved jeg ikke, men måske kan jeg finde ud af det...

Fettkappen rundt nervevev er myelin som ganske riktig består av lipider dannet av spesielle gliaceller som bare finnes i nervevev. Gliacellene kveiler seg rundt nervefiberen og sørger for høy ledningshastighet av elektriske impulser i disse nervefibrene - samt støtte mot ytre påkjenninger.
Flere sykdommer fører til nedbrytning av myelinet rundt nervene i ryggmargen og hjernen - f.eks. MS. Det vel kjent at mange miljøgifter spesielt fører til nedbrytning av myelinet.

Annet fettvev eller lipidlag i andre organer er ikke dannet av gliaceller og har en annen "meta-/katabolisme" om man kan si det slik - aner ikke om det er korrekt men logisk sett vil jo halveringstiden av stoffet være den samme for stoffet om det "lagres" i organer (lever, nyrer, endokrine kjertler osv.) eller annet lipidvev enn myelin om det ikke kommer til redoks - og/eller oksidasjonsreaksjoner som får stoffet ut av kroppen.

H

[smgj]

Det opereres med veldig lange tider iallfall om man ikke gjør noe aktivt.

På ett sted leser jeg "ett år" - på et annet sted inntil 75 år... Og det er forskjell på ulikt bundet kvikksølv, selvfølgelig. Vanskelig å skille skitt og kanel her synes jeg.

[Anisa]

På ett sted leser jeg "ett år" - på et annet sted inntil 75 år... Og det er forskjell på ulikt bundet kvikksølv, selvfølgelig. Vanskelig å skille skitt og kanel her synes jeg.

Ikke kun "ulikt bundet", men også forskelligt i forskellige væv, som f.eks. iflg. Mercola: "mercury has an extremely long half-life of somewhere between 15 and 30 years in the CNS" (CNS = centranervesystemet). Klikker du på "Bibliography" under artiklen, kommer en hel række kilder.

Derudover er der forskel i halveringstid i de "passive" og de "aktive" depoter. Passive depoter (hvor der ikke længere tilføres "nyt" kviksølv) i det hele taget frigives, hvorimod det kviksølv der når frem til de "aktive" depoter (kronisk tilførsel af dagligt "nyt" kviksølv fra plomber) - halveres ikke, men opretholdes.

Det er jo det som er kroppens formål med deponering = forsøg på, i videst muligt omfang, at holde kviksølvet væk fra cirkulationen i kroppens iltforbrugende væv (= med biologisk aktivitet). Det er derfor at en brat frigivelse af kviksølv fra kroppens depoter, ved for hurtig udskiftning af plomber, fører ofte til at folk bliver syge eller invaliderede af gen-forgiftning, med deres "eget" depot-kviksølv.

[smgj]

Det er jo det som er kroppens formål med deponering = forsøg på, i videst muligt omfang, at holde kviksølvet væk fra cirkulationen i kroppens iltforbrugende væv (= med biologisk aktivitet). Det er derfor at en brat frigivelse af kviksølv fra kroppens depoter, ved for hurtig udskiftning af plomber, fører ofte til at folk bliver syge eller invaliderede af gen-forgiftning, med deres "eget" depot-kviksølv.

Jotakk, jeg tror jeg har stiftet bekjentskap med det...