Problemet med denne sykdommen er jo at den påvirker ALT... og når tarmen blir påvirket går det på næringsopptak... og næringsopptaket er vitalt for at vi skal kunne bli bedre ... at cellene får "gjort noe" med de tilførte hormonene... Det er som et balansebrett i ørten retninger samtidig hvor en ubalanse på ett sted forplanter seg "mok holivold" og vi spiller med bind for øynene...

Så ja, jeg skjønner at du blir motløs. Men på meg så virker det som du har snudd fra bunnen. Selvfølgelig går det ikke strake veien oppover når man har vært så langt nede som deg. Hvor mange år har du brukt på å bli verre? Det er nok dessverre ikke urimelig at du må regne med en god del år for å gå motsatt vei også - om det lar seg gjøre uten de store feiltrinnene.

Men igjen - jeg tror du er på rett vei.