Hvor lenge skal man vente før man merker bedring?

**Anne Ma** · 11-08-06, 00:38

Hei Ruth

Jeg kan ikke hjelpe deg med dette, for jeg har alltid hatt det sånn ;) Er dyslektiker..

Men når konsentrasjonen blir mindre er det vel stor sjanse for at akkurat slike ting dukker opp. Akkurat som meg som plutselig ikke kan snakke norsk. Husker bare de engelske ordene.

Eller som ikke klarer å forklare noe fordi jeg ikke klarer å uttale ordet, eller at jeg har ordet og mister det helt før jeg får sagt det..

**Marianne** · 11-08-06, 00:50

..og i tillegg kan synsforstyrrelser og tåkesyn være faktorer ved lavt stoffskifte som kommer inn og bidrar. Slik at ordene hopper og bokstavene bytter plass.

En annen ting; Når jeg skravler og ler med venninner og skal fortelle lange historier, hender det jeg opplever vanskeligheter med uttale (var det dysartri jeg leste i dag at det het?) ..

jeg har alltid vært talefør og hatt et velutviklet ordforråd, men når jeg legger ut med disse historiene mine nå om dagen (og forventer da aldri noe trøbbel med det) hender det seg stadig vekk at jeg bommer på et og annet ord.. feil vokal f.eks, når jeg prater fort, og må da irettesette meg selv.

Og når venninnene mine sitter og ser på meg og jeg er midt i en fortelling fra noe jeg f.eks opplevde dagen i forveien, kan jeg plutselig miste grepet også blir jeg stresset av at venninnene sitter og venter på sluttpoenget, og det er en typisk stressitusjon som får tankene mine til å stoppe opp en kort stund, så blir det litt sånn "Ehh" og jeg jobber febrilsk inni meg med å tenke etter "hva neste setning er for noe nå igjen" i stedet for før hypothyreosens tid da fortellingene mine fløt av gårde av seg selv..

Jeg synes det er ganske tragi-komisk å ha fått slike plager i min unge alder.

he-he. Må bare le.

**Anne Ma** · 11-08-06, 01:13

Høres ut som meg det der Marianne. Har vel ikke vært historieforteller, men heller munnrapp og funnet det mest humoristiske koblinger til det de andre rundt meg forteller. Det virker ikke alltid som før, men har blitt mye bedre med Levaxinen

Kjenner igjen det der med "stress"/forventningene. Merkelig.....

**Ruth** · 11-08-06, 10:49

Kjenner meg veldig godt igjen i det dere skriver her!
Både med å glemme de norske ordene, men huske det på engelsk, og problemer med å finne ordene når jeg skal si noe, si et annet ord enn jeg tenker, og uttale ord feil.

Jeg synes dette er vanskelig, kvier meg for å snakke med folk, og siden jeg da blir litt nervøs så forverrer det bare situasjonen og jeg snakker enda mer feil..

(Snakker også feil selv om jeg ikke er nervøs eller stressa.)

**Stina** · 12-08-06, 00:37

Det er lenge siden jeg har sluttet å fortelle vitser, for jeg har glemt poenget før jeg når halvveis ut i vitsen.

Så først forsvant mitt muntlige språk, blir bare fabling og oi-ing og feil ord og mangler ord. Så hjemme hyler jeg av frustrasjon. Liker ikke å snakke med andre noe særlig pga dette, og spesielt ikke fremmede.

Så ble det verre og verre og forstå engelsk og f.eks. medisinske ord og uttrykk og lover og regler f.eks. "paragrafer".

Så klarte jeg ikke å lese litt lengre stykker. Bøker kan jeg bare glemme. Klarer ikke å holde på informasjonen i det hele tatt.

Og nå synes jeg også at jeg begynner å rote skriftlig, selv om dette er lettere, for da kan jeg lese over og oppdage mange feil.

Anne Ma - dysleksi du? Du skriver jo som en prest!

**Anne Ma** · 12-08-06, 00:42

He he he

Takk for det!
Etter blodslit og ingen hjelp i skolesystemet, så har jeg laget mitt eget system. Og det fungerer for det meste

**Ruth** · 28-08-06, 20:24

Var hos legen i dag, og der fikk jeg vite at diagnosen M.E./ postviralt utmattelsessyndrom ble satt på meg i 2004! -Og ingen har giddet å fortelle det til meg!!

Så i to år har jeg gått rundt og lurt på hva som feiler meg, og vært fortvilet over at jeg ikke ble frisk nok av medisinen, hverken levaxin eller armour!

I det siste har jeg lurt på hvordan jeg skulle gå fram i en ny kamp med det norske helsevesenet, for å få avkreftet eller bekreftet mistanken min om at jeg har ME i tillegg til lavt stoffskifte. Og så har jeg altså hatt diagnosen hele tiden!

Det norske helsevesenet er ikke til å bli klok på!!

Jeg er både sint og lettet på samme tid. Nå har jeg ihvertfall noe å forholde meg til, men hvorfor kunne ingen sørge for at jeg fikk vite dette med en gang diagnosen ble satt?!

**Stina** · 28-08-06, 20:50

Kondolerer og gratulerer!

Ja, nå vet du i alle fall - kan bare misunne deg det.

Men for en kronglete vei for å få vite det.

Håper nå du klarer å tilpasse livssituasjonen din til dette ;)

PS De som har satt denne diagnosen på deg, kan da ikke vite særlig om den siden de ikke har informert deg, kan du tro det?

**kira** · 28-08-06, 22:43

Bevaremegvel!!

Det er jo helt vanvittig Ruth

Du burde kanskje ta kontakt med ME foreninga og fortelle dette. Var det fastlegen som hadde gitt deg diagnosen?

**Ruth** · 29-08-06, 08:59

Hei igjen!

Jeg er fortsatt litt sjokka, vet ikke helt om jeg kan tro at det stemmer, må vel la det synke inn et par dager..

Var så innstilt på at det skulle bli en lang kamp, så jeg skjønner liksom ikke at det er over allerede!

Jeg ble så satt ut da legen sa det, at jeg kom ikke på å spørre om noe, så jeg vet ikke hvem som satte diagnosen. Men fastlegen min var permitert den tiden, så det må være noen andre.