Sitat Opprinnelig skrevet av Blondie Vis post
Det er ikke enkelt å ta prøve av ionisert calsium, akkurat som Nora antyder her. Prøvetakningen skal være anaerob (feil glass hadde nok labben reagert på før analyse, og dermed avvist prøven). For å få en korrekt anaerob prøvetakning må man først fjerne luften i nåla ved å fylle et annet glass først. Er det da dårlig vakum i glasset kan det føre til at prøven er ødelagt. I tillegg kreves kjølig oppbevaring og max tre døgn fra prøven er tatt til den blir analysert. Likevel må man jo stole på at de som tar prøven vet hva de gjør. Hvis du ønsker å ta den pånytt så gjør dette på sykehuset hvis du har mulighet. De er definitivt best på korrekt prøvetaking.

Når det gjelder D vitamin, er det mange sykehus som ikke er gode på analyse av disse. UNN, som jeg bruker, har tatt konsekvensen av dette å sender sine prøver til Aker hormonlab (D-vit regnes som et hormon). UNN oppdaget at deres analysemetode var for dårlig når de jobbet med Tromsø undersøkelsen (som jeg er sikker på Nora kjenner godt til). Aker opererer med et nedre referanseområde på 37 såvidt jeg husker, men man må alltid forholde seg til refområdet til den lab prøven er analysert på.

Jeg har selv hatt D vit mangel (nede i 23) uten noe utslag på prøver av ionisert calsium eller PTH (som også er vanskelig i forhold til korrekt prøvetaking). Jeg har tatt mine prøver selv og vet derfor at de er tatt korrekt. Hos meg skyldes derfor D vit mangel en kombinasjon av klima (bor i nord Norge), kost og hypothyreose (hadde også påvist mangel for 10 år siden).
Takk for utfyllende svar! Kjenner til det at d-viramin er et hormon!
Prøvene er tatt på hormonlabben på Aker, så jeg antar jo at disse er tatt korrekt.
Det som kanskje er litt problematisk med referanseverdier er grunnlaget referansene er lagt på, kontra den enkeltes problemer. Med de stoffskifteverdiene jeg har nå f.eks, ville jeg fått tommelen opp av en hver lege, likevel føler jeg meg elendig og har alle de symptomene som sammen med blodprøver førte til en diagnose i 2009, så mitt nivå bør kanskje ut fra min helsesituasjon ligge langt lavere enn det gjør per i dag før jeg merker endring, for alt jeg vet ... Mulig dette gjelder d-vitaminet også?! Vet ikke om det har noen relevanse, men jeg har gått ned noen kilo i vekt siden februar, og det kan kanskje ha noe å si, ettersom d-vitamin er fettløselig.
Jeg er nok dessverre ikke flink nok til å utsette meg for kilder til d-vitamin. Spiser lite fisk (mest fordi jeg har forstpist meg litt på det), ingen meieriprodukter (kaseinintoleranse), er lite i sola. Jeg er innmari blek, men blir aldri solbrent selv når jeg er i sola. Så dersom mitt d-vitamin er finfint, så har det i praksis ingen grunn til å være det ...
Når det gjelder kalsiumnivået, så er det jo bare så vidt under normalen. Og jeg har blitt obs på ting jeg har hatt så lenge at jeg har sluttet å tenke på det, som hjertearytmi, prikking i lemmer, hender og føtter som døvner bort, litt rykninger i armene og nakken og sånn, og det er som sagt ikke magnesiummangel, for det vet jeg av erfaring at gir andre symptomer, som hjertebank og kramper, og det jeg nevner over her forsvinner ikke selv med kvadruppeldose magnesium.

Sorry om jeg skriver litt mye her, men tenker at det er bedre med litt for mye enn litt for lite informasjon! ;)

Jeg skal uansett til spesialisten min i Drammen på torsdag til uka, så jeg håper at hun kanskje kan si noe mer, eventuelt sende meg videre til noen som kan.